Vekslende kår i unge år

med tårnet fylte sin oppgave som hytte på en tilfredsstil-
lende måte.
Fredag kveld var jeg nedom på torget for å se på
forberedelsene med å sette på plass sokkelen til Alexan-
der Kiellandsmonumentet. Samtidig fikk jeg overvære et
friluftsmøte som en religiøs sekt holdt like i nærheten.
Der sto de fram, den ene etter den andre og fortalte om
hvor fæle og ugudelige de tidligere hadde vært, en av
mennene hadde sågar både stjålet og bedradd. Nå var
alle blitt så gode og rettskafne, noe som både de og
samfunnet har grunn til å være takknemlige for.
BOTANIKKUNNSKAPER
Naturligvis måtte jeg sykle en tur ut til Asche Moe og
fortelle om påsketuren og ellers ta en titt på hagen.
Denne gang kom det også en annen ung planteinteressert
mann ut for å studere vekstene. Vi kjente ikke hverandre,
men idet han passerte meg, syntes han nok det var best å
si noen ord. Han pekte på en plante i nærheten og uttalte:
((Sannelig synes jeg ikke jeg ser en fyllt vårkål.))
Jeg, som trodde han for spøk mente et spiselig kålho-
de, svarte fjollet: «Det var temmelig tidlig, - vi er jo bare
i april måned.)) Og som om dette ikke var nok, la jeg til
denne idiotiske tilleggsopplysningen, som røpet mine
høyst ufullkomne botanikkunnskaper: ((Forresten dyr-
kes det ikke grønnsaker her ute.)) Den unge studenten
måpte, svarte ikke en stavelse, men vandret videre - -
Senere ble jeg jo klar over at vårkål er en blomst-
erplante, og slett ikke noe velsmakende supplement til
middagsmaten.
KIELLANDS-MONUMENTET
Det var vel midt under den første verdenskrigen, om-
kring 1915, at det offentlig ble lansert en id6 om å reise