Vekslende kår i unge år

trykk, bare med en ny tittel. Min opprinnelige var
«Guds tilgivelse)), nå var det første ordet strøket, slik at
overskriften kort og godt ble «Tilgivelsen».
2214 var jeg i begge avisene for å heve mine ((tilgode-
havender)), først Kr. 15,- for tre småartikler i Aftenbla-
det og Kr. 7,- i «Iste Mai» for påskebidraget. Sist-
nevntes redaktør måtte beklage at avisens dårlige øko-
nomi ikke kunne gjøre det mulig å strekke seg lenger.
En helsides fortelling i samme nummer skulle (sammen
med noe annet stoff) honoreres med Kr. 15,- ! Han
spurte forresten hva jeg pleide å få andre steder. Med
tanke på at redaktør Redse nylig hadde spurt om jeg
ville være fornøyd med Kr. 40,- for mitt bidrag i julehef-
tet «Sol», fant jeg det opportunt å oppgi dette beløpet
som svar på spørsmålet om hva «andre» betalte. Noen
'skrøne var det jo ikke! «Men det er jo noe annet med
kapitalistene,)) la jeg til, og lo. Han følte visst ingen
trangt til å kopiere latteren - for etter hans mening
skulle det jo nettopp være kapitalistene som lønner dår-
lig! Uffa meg!
1. mai 1930 var det godt vær. Kommunistene skulle
ha eget barnetog, men tilslutningen var så liten, at det
måtte innstilles. Om ettermiddagen var det noen få men-
nesker som gikk i et minitog, med munnspill og trekk-
spill i spissen. Egede-Nissen talte på Nytorget om «ver-
densrevolusjonen».
UGLEN OG VINFLASKEN
Min første avisdebatt startet i «Iste Mai» godt og vel tre
uker før 17. mai. Jeg tok til orde for at gym-
nasiastene på Kongsgård skole burde kutte ut vinflas-
ken som «ståsted» for uglen på det emaljemerket de
nærmest føler seg forpliktet til å pryde sine jakkeslag
med i russetiden. Kombinasjonen «Visdommens sym-
bol» og «alkoholsuping» er en lite verdig markering for
skoleungdommen. Mange føler det også upassende å gå