Vekslende kår i unge år

Dampskipet som førte oss over Sirdalsvatnet på vår sykkeltur i 1926.
Båten ble satt i dvijt i 1885 og kom til å holde trafikken gående helt til
1946. Den lørdagen vi reiste, var det ikke på langt nav så mange
passasjerer, som du dette bildet ble tutt.
da det viste seg at båten på Sirdalsvatnet først gikk på
lørdag, og da det den gang ikke eksisterte noen farbar
landevei, måtte vi bare slå oss til ro i den herlige gran-
skogen der vi nå hadde plassert teltet. Her fant vi ingen
grunn til å kjede oss de følgende timer.
Natten til lsrdagen ble imidlertid meget urolig, da vi
måtte passe på å våkne til betimelig tid før båten gikk et
kvarter på åtte. Her kom faktisk talt myggen oss til
unnsetning. Jeg lå og slo etter dem både lenge og vel -
inntil vi klokken fem sto opp for å gjøre alt i stand. Men
uheldigvis hadde det nå tatt til å regne igjen, så det ble
en litt ufyselig jobb å legge sammen de svære, gjennom-
våte teltdukene og binde dem på syklene - i tillegg til
provianten og den øvrige bagasjen. Men et kvarters tid
før båtavgang kunne vi ta farvel med leirplassen og
kjøre til bryggen. Underveis falt min sekk av, og jeg
måtte i all hast surre den fast - i kappløp med minutte-
ne, som gjorde det hele ganske spennende. Men vi kom
da ombord før avgang, og tilbragte en del av formidda-
gen på akterdekket. Vidunderlig var det å sitte der og