Vekslende kår i unge år

Det regnet. Jeg hadde ikke regntøy og ble derfor temme-
lig våt på veien over mark og stein til bedehuset, der
hovedkvarteret for stevnet var. Så ble det da å kjede seg
der inne, alt mens regnet fortsatte å hølje ned.
Senere på ettermiddagen var det atter møte i kirken,
denne gang uten messing, og jeg gikk dit for å ha noe å
drive tiden med. Den ene taleren avløste den andre,
etterfulgt av nye salmer i ett kjør.
Det regnet fortsatt da jeg om kvelden forlot Rennes-
øy. Selve livet kan iblant virke som et vedvarende regn-
vær!
Søndag 1916 var jeg invitert med på en veldig kjekk
motorbåttur, som startet i Baneviken. Været så da meget
lovende ut, med delvis solskinn. Vi var fem unge par. Båten
var nylig oppusset, og ferden gikk til Kjeksvåg på Idsø, der
vi tilbrakte flere timer. På primus kokte vi en svær kaffekjel
og inntok vårt første måltid til festlig musikk fra en
grammofon. Straks etter tok vi en deilig tur i skogen, til et
skjønt vann. Det hele var ubeskrivelig herlig. Senere vendte
vi tilbake for å innta vårt andre måltid. Men ikke lenge
etter satte det inn med regn og torden, så vi måtte søke ly i
kahytten på båten. Den rommet akkurat ti personer. Her
satt vi da og koste oss på beste måte, mens regnet fosset
ned utenfor. Vi opptrådte vekselvis med sang og skrøner,
lo og moret oss alt vi kunne. Da været ble noe bedre,
spaserte vi opp til en bondegård for å kjøpe melk. På den
første vi kom til fikk vi en snau liter skummet for femti øre,
mens vi på en annen gård fikk tre liter gratis! Vårt tredje
måltid ble inntatt i kahytten, hvoretter vi klokken 2 1 satte
motoren i gang, for en time senere å lande i Stavanger.
Tre uker etterpå fikk jeg være med samme «gjengen»
på en ny motorbåttur, denne gang til Tjeltevåg, et styk-
ke lenger enn Tau, der vi ble værende til langt ut på
ettermiddagen. For første gang det året tok jeg et sjøbad
i det meget varme vannet.