Vekslende kår i unge år

idrettsleiker, foretas premieutdeling og atskillig annet.
Klokken nærmet seg 22 om kvelden da vi var tilbake i
byen.
Dagen etter fungerte jeg som maler hos Asche Moe.
Denne gang var det den nye hytten i Maldelien som fikk
et utvendig strøk. Det innvendige kommer senere. Så for
øyeblikket er jeg altså ikke arbeidsløs!
EN ORIGINAL DAME
Om det ikke svarer seg noe særlig, rent økonomisk, å gå
med kontingentregninger, så treffer jeg i det minste
mange rare mennesker. I dag kom jeg i prat med en
forhenværende sanglærerinne, fru Nathalie Wathne,
som jeg for øvrig en tid selv hadde på middelskolen.
Hun pratet så lenge om alle mulige og umulige ting, at
jeg kom for sent til middagen. Fruen nevnte b1.a. at
hennes far, organist Moe, reiste til Amerika med et par
sønner for å skaffe dem en framtid. Men hennes barn-
domsvenninne, (hvis navn ikke her skal røpes) kunne
fortelle at årsaken til amerikareisen var at organisten i
en årrekke hadde nasket sigarer i en tobakkbutikk - en
stor skandale da det ble oppdaget. En skolepike kom
bestandig for sent til sangtimen. Nathalie stilte seg opp
ved døren og sa: ((Alltid for sent!)) Hvortil piken svarte:
((Alltid på pletten!)) En liten gutt med en tynn fing, lik
en makaronistilk, pekte opp: ((Frøken - fru Wathne -
må eg vell spørra om bestyrar aiesta' e far te han 0ie-
sta' så e' frøken på Nylonn skule - -H Mange lignende
historier fortalte den 67 år gamle Nathalie under mitt
besøk. Bare synd at jeg ikke hadde ((bidlonn)) til å note-
re dem i dagboken, så de kunne ha blitt bevart for
ettertiden!
Dagen etter var jeg hos den pensjonerte lærerinnen
Janna Mortensen i hennes jordiske Paradis nr. 5. Også
hun ba meg inn for å vise meg sin koselige nyoppussete
leilighet. Vi pratet lenge sammen. Janna eide en liten