28.07.2013 Views

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

voksne barn. Datteren, nærmere fem <strong>år</strong> eldre enn meg,<br />

kom inn i stuen, neiet beskjedent og ga seg til å dekke<br />

bordet. Etter måltidet og en kort aftentur, gikk jeg<br />

ovenpå til gjesteværelset, hvor jeg la meg i en usedvanlig<br />

myk seng.<br />

Lørdag morgen sto jeg tidlig opp, og gikk til skolen<br />

for å delta i forhandlingsmøtet, der jeg b1.a. holdt en<br />

liten tale om ungdommen. Etter en times pause, med<br />

kakespising og brusdrikking, fortsatte møtet til ut på<br />

ettermiddagen, da det ble servert middag. Under denne<br />

kom jeg til å bli <strong>år</strong>sak til en morsom episode som gikk<br />

ut på følgende: Da matfatet ble sendt rundt for annen<br />

gang, oppdaget jeg at jeg plutselig satt uten gaffel, den<br />

var sporløst forsvunnet. En tjenende «ånd» kom ilende<br />

til med en ny. Da utbrøt jeg til min borddame: «Gud,<br />

gaffelen min fulgte visst med fatet!» Denne ufyselige<br />

kjensgjerning at det spiseredskapet jeg nyss hadde slik-<br />

ket på, nå skulle brukes under serveringen til de ovrige<br />

gjester, fikk min lattermildhet til å sprudle resten av<br />

dagen, ja, helt til jeg sovnet utpå natten. På festen om<br />

kvelden spurte en kvinne meg om det ikke var en gild<br />

fest. «Jo,)) svarte jeg alvorlig, «ikke minst da de tente<br />

parafinlampen.)) En av de bøndene jeg kom i prat med,<br />

uttalte: «Her er mest bare lerarar -- -, ja, du e' vel lerar<br />

du au?» Det var jeg dessverre ikke. Ellers har jeg allere-<br />

de funnet ut at det rundt omkring finnes utallige under-<br />

lige representanter for lærerstanden.<br />

Søndag morgen spaserte jeg ned til bryggen for å<br />

ta imot båten fra byen. I flokk og følge vandret men-<br />

neskene til kirken, som til slutt ble stappende full. På<br />

benken foran meg satt Aftenbladets redaktør (som lør-<br />

dag hadde holdt et foredrag). Han undret seg kan hende<br />

over hvor kraftig jeg kunne synge: «Med Jesus vil eg<br />

fara på livsens ferd i lag. Gud gjev den samferd vara<br />

alt til min døyand' dag! Det er mi størsteA æra, det<br />

er mi høgste ros, hans fylgjessvein å vera og vandra<br />

i hans ljos.» Søndagsmiddagen åt jeg i overnattingshu-<br />

set. Mens jeg etterpå satt alene for å la maten synke,

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!