Vekslende kår i unge år

om at jeg ikke ønsket noe besøk, men bare ville vite hva
prisen kunne dreie seg om, for deretter å møte opp
personlig og ta maskinene i øyesyn. Nå var tiden kom-
met da jeg - i henhold til en annonse - kunne innfinne
meg hos ((Remington)) i Holmegaten, der jeg ble tilbudt
en ganske pen liten tingest for 75 kroner. Det lyktes meg
å få den ned i 60 (selv om pruting vanligvis ikke ligger
for meg). Ett års garanti og gratis undervisning i bru-
ken, ved en av kontordamene. Så får jeg da se hvordan
dette vil arte seg. Håper jeg ikke blir skuffet! For skuf-
felser er det sannelig nok av fra før, og flere står vel i kø.
I dag innvidde jeg mitt lille ((vidunder)) med først å
skrive et brev til redaktøren i ((Menneskevennen)), over-
lærer Emil Redse i Oslo, og deretter en petitartikkel,
som Aftenbladets redaktør antok samme dag. Så det
kan vise seg å bli regningssvarende og praktisk med en
slik skrivemaskin, om den er både velbrukt, liten og
billig! Noen dager senere fikk jeg forresten svar fra Red-
se. Han takket for fortellingen, som han gjerne ville
bruke i julenummeret. Spørsmålet var om jeg ville være
fornøyd med et honorar på førti kroner. Mitt svar var
naturligvis et ubetinget ja. Mer enn fornøyd, kunne jeg
ha lagt til.
714 søkte jeg kontorjobb i et elektrikerfirma. Følte
det nesten som en ydmykelse - med tanke på ikke å
komme i betraktning, i likhet med de mange andre som
byr seg fram på arbeidsmarkedet, villig til å ta imot hva
som måtte være ledig. Det gikk naturligvis også denne
gang slik jeg forutså. På noen elektrikerkontorkrakk
skulle jeg heller aldri bli plassert!
EN GAVMILD, FATTIG LYRIKER
En kveld jeg passerte Fisketorget ved Verksgaten, la jeg
merke til at den unge, men ennå ikke særlig påaktede
poeten, Reinhold Nicholay, ga en gammel fattig mann
noen ører fra sin sikkert slunkne portemone. Den gamle