Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Heldigvis ble det ikke noe av det ventede tordenværet.<br />
Mens vi fortærte v<strong>år</strong>t måltid - som vi ikke akkurat fant<br />
var av særlig høy kvalitet - lot Erling «bomben» springe.<br />
Han ville den følgende morgen avbryte reisen og dra<br />
hjem til mammas kjøttkaker, og la oss i stikken. Jeg har<br />
jo i flere <strong>år</strong> lært gutten å kjenne, så jeg vet at han iblant<br />
kan være noe «egen» av seg. Å overtale ham å bli med<br />
oss videre, var nytteløst. Likevel sov jeg for min del<br />
ganske bra den natten. Om morgenen brøt vi leiren og<br />
syklet gjennom naturskjønne partier, forbi Bjerkreim til<br />
en kryssende vei ikke langt fra Klungland jernbanesta-<br />
sjon, hvor vi tok avskjed med v<strong>år</strong> troløse kamerat. Mens<br />
han ventet på toget, fortsatte Sigurd og jeg videre til<br />
Helleland og derfra et stykke oppover Gyadalen, til et<br />
særdeles vakkert sted som kalles Lien. Her slo vi opp<br />
teltet, spiste, badet og nøt tilværelsen. Egersund hadde<br />
på dette stedet sin feriekoloni, og det var fornøyelig å se<br />
alle barna dra til åen for å ta sitt morgenbad og om<br />
aftenen følge bestyrerinnen hjem for å spise og deretter<br />
gå til køys. Selv la vi oss, innhyllet i v<strong>år</strong>e ulltepper,<br />
klokken 23. Alle slags nifse tanker dukket opp i oss. Vi<br />
fantaserte om ((landeveisrøvere)) o.l., men vi trakk tep-<br />
pene godt oppover hodene, mens fossen som bruste ved<br />
siden av oss, bysset oss i søvn. Ikke en levende sjel<br />
forstyrret oss, og selv ikke solen var i stand til å vekke<br />
oss. Himmelen var nemlig overskyet og enkelte regndrå-<br />
per lød på teltduken. På grunn av de truende skyene<br />
besluttet vi å utsette turen videre til neste dag. Men ut<br />
på ettermiddagen ga vi en god dag i regndråpene og<br />
kjørte videre på en interessant strekning opp Gyadalen.<br />
Veien var på flere steder innhugget i fjellet og langt<br />
nedenunder oss så vi vannet. Et sted måtte vi endog<br />
gjennom en tunnel. Men det tok ikke lang tid å komme<br />
gjennom den, så snart hadde vi den slagne landeveien<br />
foran oss. Vi tenkte muligens å rekke fram til Tonstad<br />
allerede samme kvelden, men da vi kom til Mydland i<br />
Vest-Agder, var vi så slitne at vi måtte ha ro. Veien her<br />
var ellers mindre god å sykle på, da den var nygruset. På
Change language