Vekslende kår i unge år

APRILSNARR
1. april narret vi tante Grethe «april». Det skjedde på
den måten at vi fortalte at nabokonen Rakel hadde
bedt henne komme bort til seg. Tante etterkom anmod-
ningen uten å blunke. Rakel satt og spiste middag da
den uventede gjesten banket på. Begge ventet på et
((forløsende ord» fra «motparten» og undret seg nok
en smule over at besøket syntes å være helt ugrunnet.
Først da tante kom hjem igjen, fikk hun for sin del
løsningen på gåten. 0yeblikkelig gikk hun tilbake til
Rakel og lot henne vite hvorfor hun så helt umotivert
hadde troppet opp hos naboen. At denne fant «nar-
reriet)) mer fornøyelig, enn tante, er lett å forstå. Selv
hadde jeg stor glede av episoden.
314: Hver gang en artikkel ble refusert ble jeg, naturlig
nok, nedtrykt og i dårlig humør. Men jeg ble etter hvert
vant med å sitte i timevis og skrive mer eller mindre
forgjeves. Denne gang var skuffelsen særlig stor. Jeg gikk
nedover mot bysenteret i spesiell trist stemning. Mens
enkelte i slike tunge stunder går hen og drikker seg fulle
for å glemme, stakk jeg inn på en kinematograf for å
daryve mismotet. Her ble det først vist noen dårlige opptak
fra kronprinsbryllupet. Hovedfilmen hadde tittelen ((Presi-
denten)) (etter Ludwig von Wohls roman ((Presidenten fra
Costa Nueva))) og handlet om landstrykeren Ivan Mosju-
kin og hans hund. Late begge to. Ivan finner noen juveler
og får i finnerlønn 50 pesos. For disse pengene kjøper han
et gallakostyme og kommer i et fint middagsselskap, der
han holder en bordtale. Den vakte slik oppsikt at mannen
ble antatt som agitator for Frihetspartiet under valgkam-
pen. Det ender med at folket velger ham som president. De
store og mektige i staten må bøye seg for ham! Han ønsker
i første rekke å være rettferdig mot de små i samfunnet,
hard mot de «fine». Han har nemlig en gang selv hørt til
den første kategorien. Slik kan det framstilles i en film.
Men tankevekkende var det unektelig.