Vekslende kår i unge år

Mens forsamlingen sang «Internasjonalen» kom Stines
foreldre bort til meg og spurte om jeg ville ha en billett
til matineen i Folkets Hus. Det ville jeg naturligvis. Her
var det god orkestermusikk, sang og tale av en lektor,
med mere. Lite folk deltok i matineen.
Mens det om formiddagen var solskinn, ble det senere
på dagen litt regn og hagl. Demonstrasjonstoget startet
på Torget kl. 16 og talte ca. 1.300 deltakere. I år gikk de
mest radikale kommunistene til Nytorget, mens de øvri-
ge, som vanlig avsluttet med møte der de startet. Selv
valgte jeg å oppsøke Nytorget, fordi det var det mest
spennende alternativet. Her talte redaktør Luihn. Han
trodde ikke på noen gud. ((Salige er hedningene,)) uttalte
han. «Jeg er hedning,)) la han til. Han ville gå så langt
som å anbefale borgerkrig, hvis det laget seg slik. For
meg var det hele en uakseptabel «lære».
Om kvelden talte Luihn også ved fengselsmuren på
Torget. Han priste Russland og klandret alt annet. En
herre reiste til Moskva som turist. Han gikk med «knic-
kers» for å være «fin». Ungene i Moskva spyttet på
ham. «De hadde godt vett, de ungene,)) mente taleren.
Arbeidsdrakten brukte sovjetrusserne både til arbeid og
høytid. En mann med flosshatt ble enten sperret inne på
sinnssykeanstalt, eller man slo hatten ned i magen hans.
Så pøbelaktige skal rimeligvis også det norske folk opp-
læres til å bli! Dagen avsluttet jeg på kino ((Internasjo-
nal» i Kirkegaten, hvor jeg mot en entre på 50 øre moret
meg over Chaplin i hans film «Circus».
TUR TIL VARLIVARDEN
Kristi Himmelfartsdag var det bestemt at «Fremskritt»
skulle dra på tur, hvis været var godt. Det var det så
avgjort ikke. Da jeg våknet kl. 7 regnet det, og hele
himmelen var overskyet. Altså ingen tur! Kl. 8,15 kom
Sigurd for å bli med. Fotografiapparatet han holdt i
hånden var ganske vått. Han satte det fra seg og gikk til