You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
forskjellige, fortalte han. Selv liker han f.eks. å danse,<br />
hun ikke. De kan ofte sitte om kvelden uten å snakke -<br />
hun med sine skjønnlitterære bøker, han med sine histo-<br />
riske. Men han er begeistret for henne, likevel. Og det<br />
har han sannelig grunn til. Rosi er et prektig menneske -<br />
en personlighet.<br />
Ut på formiddagen var vi på farten mot Dirdal. Glop-<br />
pedalen var imponerende, med fjellene stupbratte på<br />
begge sider, og så den kjempesvære Gloppedalsuren -<br />
sikkert Skandinavias største - som ble til for uminnelige<br />
tider siden ved at svære deler av fjellene raste sammen og<br />
fylte ut dalen, der det skulle ha bodd folk og kreaturer.<br />
Det g<strong>år</strong> jo en mengde sagn om det som hendte den<br />
gangen og det en mente var <strong>år</strong>saken til at straffedommen<br />
kom veltende. Vi tok en sving ved Byrkjedals Meieri,<br />
gjennom den vakre Byrkjedalen. Her møtte vi en svær<br />
dyreflokk, som besto av flere tusen sauer og lam. En<br />
dame besvimte av anstrengelsen. Det måtte skaffes vann.<br />
Jeg skrudde hetten av en termosflaske som stakk opp av<br />
en ryggsekk, og sprang ned skråningen til fjellvannet. Da<br />
jeg kom tilbake straks etter, lå damen og rullet med<br />
øynene og spurte i ørske: «Mor, hva er det?» Hun kastet<br />
senere opp. Vi måtte øyeblikkelig få fatt i en bil. To karer<br />
for avsted. Om litt passerte en opptatt bil, men da folke-<br />
ne hørte hva som sto på, steg de ut og overlot kjøretøyet<br />
til oss. Sammen med et par av damene ble jeg utpekt til å<br />
bli med i bilen. En liten, meget vanskapt kvinne som<br />
hørte til i v<strong>år</strong>t følge, satt på fanget mitt ved siden av<br />
sjåføren, for å spare henne for ytterligere strabasser.<br />
Hun var ellers tapper og ville så gjerne delta sammen<br />
med «normale» mennesker, selv om det naturligvis var<br />
mer anstrengende enn hun ville vedgå. Klokken 18 gikk<br />
dls «Høgsfjord» til byen med oss alle sammen. Jeg<br />
hadde da bare et stykke brød, en kjeks, termosflasken og<br />
en kopp å dra på, mens de andre hadde svære brød, ost<br />
og mye annet igjen. Følgelig må det sies at jeg var den<br />
mest praktiske! Ikke sant? Turen var overmåte gild og<br />
deltakerne sympatiske. Det hele kostet bare fem kroner!