I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

Bertelote (2008) på sin side argumenterer for at en tydeliggjøring av menneskets
sammensatthet og kompleksitet nettopp kan understøttes gjennom å vise til ulike
dimensjoner ved mennesket. Faren oppstår først når de ulike aspektene blir gjort til
disipliner og egne forståelser av helse. Av den grunn understreker han at verdens
helseorganisasjon ikke så for seg en oppdeling av helse i termer av fysisk, psykisk,
sosial og åndelig helse; ”Should one wish to specify a particular dimension, the
most appropriate noun to designate it should be wellbeing and not health” (p. 114).
Begrepet ”mental health” er utsprunget fra bevegelsen mental hygiene (Beers,
1907), og er slik sett tett knyttet opp til et arbeid, en disiplin – enten som et
synonym til psykiatri eller andre komplementære felt. Dette er uheldig ifølge
Bertelote (2008), og er opphavet til den begrepsmessige forvirringen som etter
hans mening fremdeles eksisterer på feltet. Denne forvirringen kan sies å være
nedfelt i selve begrepet psykisk helsearbeid, og gjør begrepet tvetydig. På den ene
siden er det klare referanser til helsefremmende perspektiver og fokus på sosiale
og politiske forhold, og på den andre siden peker ordet psykisk mot en mer
individualisert og sykdomsorientert tradisjon.
1.3 Avhandlingens innretning og struktur
Denne gjennomgangen viser at spørsmål om psykisk helse er mangesidig.
Historieforskning, teoretiske analyser og policydokumenter understøtter at både de
fenomener som er knyttet opp til psykisk helse og forståelser av psykisk helse er
tett sammenvevd med sosiale og kulturelle forhold. Vitenskapsfilosofen Ian
Hacking (1999) betegner psykiske problemer som flyktige fenomener som oppstår
på bestemte steder og tider. Han argumenterer for at våre beskrivelser fungerer
som interaktive kategorier som i seg selv både skaper og opprettholder tanke-,
følelses- og samhandlingsmønstre. I et slikt perspektiv blir psykisk helse både noe
som oppleves av konkrete personer til bestemte tider og på bestemte steder, noe
som «er» og noe som endres med tid, sted og kultur, noe som blir sosialt skapt. Et
slikt utgangspunkt innebærer også at forhold omkring psykisk helse jevnlig må
utforskes og undersøkes konkret, ikke utfra en ambisjon om å frembringe en
universell essens eller skarpe definisjoner, men for å utforske denne sammenfiltretheten
konkret og bringe kunnskapen tilbake til det samfunnet der
undersøkelsen ble gjennomført. Dette avhandlingsarbeidet vil i tråd med dette ikke
ha som ambisjon å utvikle kontekstuavhengig kunnskap, men heller beskrive ulike
aspekter ved psykisk helse på et gitt tidspunkt i historien, i en bestemt
sammenheng for på den måten å bringe menneskelige erfaringer i dialog med og
9