I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

6.3 Psykisk helsearbeid på internett – Lyttepost og
prøverom?
Anonymitet ble et viktig utvalgskriterium i denne undersøkelsen, og følgelig også
for de tjenestene som ble utforsket. Forskning viser imidlertid at anonymitet er en
verdsatt kvalitet ved slike tjenester også mer generelt (P2). I en nyere studie
uttrykkes betydningen av anonymitet på følgende måte: «You know that a
computer isn’t gonna judge you and a computer isn’t gonna go and talk about your
problems with somebody else» (Sánchez-Ortiz et al., 2012, s. 96). Utdraget er
gjenkjennelig også i datamaterialet fra denne undersøkelsen, og berører med andre
ord spørsmål om stigma og sosial fordømmelse, og muligheten for fortrolige og
helt konfidensielle samtaler. Mulighetene for en slik anonymitet, for en ansiktsløs
kommunikasjon forholder seg på flere måte direkte til internett som
kommunikasjonskanal og muliggjør diskusjoner om hvordan dette utfordrer
psykisk helsearbeid i et folkehelseperspektiv.
Uttrykket ”Alle skal med” brukes som slagord av de sosialdemokratiske partiene i
både Norge og Sverige, og kan tjene som en grunnmetafor for de Skandinaviske
velferdsstatene. Den skandinaviske velferdsmodellen er forankret i visjoner om
inkludering, og resultatene fra denne undersøkelsen kan være utfordrende for slike
visjoner (P3). Det er mulig å argumentere for at nettbaserte tjenester blir en kanal
som kan fange opp mennesker som ikke blir invitert med eller aktivt ekskludert i
de skandinaviske velferdssamfunn (P2 & P3). Tjenestene får tilgang til
informasjon og erfaringer fra mennesker i utsatte posisjoner og kan bringe disse
erfaringene ut i offentligheten i en systematisert form. Det kan bidra til å forstå
både samfunnet og (marginaliserte) enkeltindivider bedre. Tjenestene kan på den
måten fungere som «lytteposter» for offentligheten, og styrke stemmene til de
menneskene som ikke blir invitert med eller blir utstøtt i det offentlige rom. Slike
nettjenester kan slik sett få en viktig demokratisk funksjon i velferdssamfunnet.
Denne avhandlingen viser at dette i første rekke fremstår som et noe uforløst
potensiale for de fleste av tjenestene og mer som en utfordring for slike tjenester
fremover. Det betinger imidlertid at tjenestene aktivt arbeider for å motvirke
tendensene til individualisering og psykologisering av innsenderne slik det ble
antydet i delstudie 4 (P5).
Det er videre mulig å argumentere for at anonymiteten på internett reduserer
«forpliktelsene» og fremmer en annerledes, mer overfladisk mellommenneskelig
kontakt (Dreyfus, 2001). Det er liten risiko forbundet med online-kommunikasjon,
og vi kan fort bli tilskuere til hverandres liv uten etiske fordringer som følger
60