I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

More documents

Recommendations

Info

Tabell 2. Oversikt over avhandlingens fire delstudier. P2 P3 P4 P5 HENSIKT METODE RESULTAT KONKLUSJON Beskrive og analysere sentrale karakteristika ved nettbaserte psykisk helsetjenester i Norge og Sverige. Beskrive og analysere innholdet i meldinger som sendes inn til nettjenester i Norge og Sverige. Beskrive og analysere mulige forventninger til netttjenester på basis av meldinger til tjenester i Norge og Sverige. Beskrive og analysere innholdet i gjensvar fra nettjenester i Norge og Sverige på meldinger om livs-vansker. Systematis ke web-søk Innholdsanalyse av tjenestenes publiserte policydokument. Meningsfortetting av 601 meldinger innsendt til 20 netttjenester. Kvalitativ innholdsanalyse av 444 meldinger innsendt til 13 netttjenester. Diskursanalyse av 101 svar på 98 meldinger om vanskelige liv innsendt til 14 netttjenester. 60 nettjenester ble identifisert. De fleste stammet fra frivillige organisasjoner, var rettet mot ungdom og bemannet av fagfolk. Stor variasjon i tema. Tre tema ble utviklet; Relasjoner til seg selv; til betydningsfulle andre og til det sosiale felleskapet. Temaene ble analysert i lys av teori av Axel Honneth. Bilder av spesialister, rådgivere, terapeuter og seremonimestere ble utviklet. De vitnet om variasjon i forventninger og ble analysert i lys av teori av Claude Levi- Strauss & Jaakko Seikkula. Livsvansker ble forstått som: unormale tilstander; livsrytmer og uhensiktsmessige mestringsstrategier. Innsenderne ble anbefalt å snakke med fagfolk ansikt til ansikt. 42 Studien viser til en ny arena for tjenesteyting, og antyder mulige konsekvenser for tenkning/ praksis i psykisk helsearbeid. Studien viser at psykisk helse er et relasjonelt begrep, og styrker vekten av sosiokulturelle perspektiver i psykisk helsearbeid. I studien blir bildet av den dialogiske bricoleur brukt til å sammenfatte forventningene. Det gir argumenter mot standardisering av psykisk helsearbeid. Studien viser at tjenestene fremmer individorienterte perspektiver, og utfordrer dem til å styrke deres sosiale ansvar og det relasjonelle i gjensvarene.
folks bedringsprosesser. Finansieringsordninger, eierskap og driftsansvar varierte i utvalget. Sidene ble kategorisert utfra hvilken sektor de hadde utspring fra; henholdsvis offentlig, privat og frivillig (sivil, tredje) sektor. Kartleggingen viste små forskjeller mellom Sverige og Norge, og avdekket en klar dominans av sider fra frivillig sektor. Målgrupper Halvparten av nettjenestene oppgav ingen særskilt målgruppe, og var i prinsippet åpen for hele befolkningen. Mange av disse sidene tilbød medisinske råd og konsultasjon med leger på internett. Også andre sider hadde ingen definert målgruppe, men var klart tematisk avgrenset. En annen gruppe var klart avgrenset i forhold til alder, og rettet seg samlet sett mot innsendere mellom 10 og 30 år. En tredje gruppe nettsider ble avgrenset i forhold til kjønn, og var i første rekke et tilbud til jenter/kvinner. Oversikten viste at privat sektor først og fremst tilbød tjenester åpen for alle. Offentlig sektor ble dominert av tilbud rettet mot unge, mens frivillig sektor hadde mest variert profil. Kartleggingen viste igjen små forskjeller mellom de to landene. Svarere Når det gjaldt hvem som svarte på henvendelsene, så viste studien at svarerne kunne deles inn i fire grupper; 1) Profesjonelle (fagutdannede innen området); 2) Lekfolk; 3) Brukere (personer med egenerfaring); 4) Kombinasjon av 1) og 3). Nettjenester fra offentlig og privat sektor brukte fortrinnsvis profesjonelle svarere, mens tjenester fra frivillig sektor også tilbød svar fra lekfolk og personer med egenerfaring. Nettjenestene fra henholdsvis Norge og Sverige hadde også i dette spørsmålet rimelig lik profil. Tematisk innhold Nettsidene profilerte seg på måter som skulle klargjøre tjenestenes innholdsmessige profil. Studien muliggjorde en inndeling av tjenestene i 8 ulike temagrupper; 1) Emosjonelle, kognitive og relasjonelle problemer; 2) Kjønn og identitet; 3) Avhengighet og misbruk; 4) Oppvekst og det å være ung; 5) Hjelp og psykoterapi; 6) Helseinformasjon og råd fra leger; 7) Vold og seksuelle overgrep; og 8) Arbeid og skole. Oversikten viste både likheter og forskjeller mellom Norge og Sverige. På den ene siden var det mulig å identifisere flere tvillingssider, altså nasjonale tjenester med svært lik profil. På den andre siden var det både flere og mer innholdsrike svenske nettjenester på områder som knyttet an til vold og seksuelle overgrep, mens norske nettjenester på sin side gav mer rikholdige og varierte tilbud til barn av foreldre med rusproblemer eller psykiske lidelser. 43
Page 1:
I ALL FORTROLIGHET
Page 4 and 5: © Anders Johan W. Andersen, 2012 N
Page 7: English abstract This thesis draws
Page 11 and 12: Forord «Uexküll sagde at menneske
Page 13 and 14: Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Int
Page 15 and 16: Kapittel 1. Introduksjon Internett
Page 17 and 18: 1979; Wilkinson & Pickett, 2009), e
Page 19 and 20: entydig biologisk årsaksforståels
Page 21 and 22: Bertelote (2008) på sin side argum
Page 23 and 24: Kapittel 2. Metodologi Metodologi k
Page 25 and 26: surveyed, but rather to find the mo
Page 27 and 28: av en sykdomsorientert folkehelsevi
Page 29 and 30: sannheter relative og flytende. Gre
Page 31: synliggjør forhold mellom kunnskap
Page 34 and 35: Delstudie 3: Forventninger til nett
Page 36 and 37: ådgivning via nettbaserte svartjen
Page 38 and 39: at slike nettsider vil kunne gi til
Page 40 and 41: N12 www.kirkens-sos.no Helse Norge
Page 42 and 43: dokumentasjon samlet inn og lest. I
Page 44 and 45: Dette arbeidet har slik sett fulgt
Page 46 and 47: 1) Fortetting. Denne tilnærmingen
Page 48 and 49: Mangfoldets epistemologi lærer oss
Page 50 and 51: 4.6 Forskeren som forsker Innenfor
Page 53: Kapittel 5. Resultater fra fire del
Page 57 and 58: 5.2 Delstudie 2: Innholdet i meldin
Page 59 and 60: Resultatene fra den empirinære ana
Page 61 and 62: elasjonelle forutsetninger. Her sat
Page 63 and 64: Forståelser av innsendernes livsva
Page 65: derigjennom åpner for diskusjoner
Page 68 and 69: mening. Denne entydige meningen sø
Page 70 and 71: etablert for å tydeliggjøre margi
Page 72 and 73: 6.3 Psykisk helsearbeid på interne
Page 74 and 75: vennlig øre, en velgjørende nærh
Page 76 and 77: Tabell 3. En sammenfatning av utfor
Page 78 and 79: kritikk mot en viss ensidighet i me
Page 81 and 82: Kapittel 7. Konklusjon Denne avhand
Page 83 and 84: Takk Prosjektet som for alvor start
Page 85 and 86: Referanser Aarre, T.F. (2010). Mani
Page 87 and 88: Brante, T. (1993). Den sociala kons
Page 89 and 90: Foros, P.B. (8. mai 2012). Hvem eie
Page 91 and 92: Hydle, I. (2003). Regjering av hels
Page 93 and 94: Kvale, S., & Nielsen, K. (red.) (19
Page 95 and 96: Prytz, C.F. (1979). De vindskeive.
Page 97 and 98: Swanton, R., Collin, P., Burns, J.,
Page 99 and 100: Østerberg, D. (1961). Sosiologi, k
Page 101 and 102: Förteckning över NHV-rapporter 19
Page 103 and 104: Förteckning över NHV-rapporter 19
Page 105 and 106:
Förteckning över NHV-rapporter 19
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
show all

I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?