I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

1) Fortetting.
Denne tilnærmingen kan beskrives som en gradvis og systematisk reduksjon og
fortetting av den opprinnelige teksten på en slik måte at det ble mulig å utvikle
noen felles kategorier som på en ny måte formidlet tekstens innhold
(Graneheim & Lundman, 2004). Meldingene ble imidlertid først analysert og
kategorisert hver for seg, og dernest sammenstilt med sikte på å finne likheter
på tvers av meldingene. Kategorisering ble et hovedanliggende for denne
tilnærmingen, og de ulike kategoriene ble understøttet gjennom konkrete sitater
fra utvalget. Graneheim og Lundman (2004) skiller videre mellom to nivåer av
innholdet; det manifeste innholdet og det latente. Det manifeste innholdet viser
til meningsinnholdet i teksten, og ambisjonen med analysen av det manifeste
innholdet var å utvikle kategorier som ivaretok tekstens betydningsmangfold.
Det latente innholdet relaterer seg til iboende og underliggende aspekter ved
teksten, og ble fortolket både empirinært og ved hjelp av teori. Denne
tilnærmingen er mest utførlig beskrevet i artikkelen «Struggles for recognition»
(P3).
2) Utvidelse.
Denne tilnærmingen hadde ikke likhet og fortetting som ambisjon, men ble
brukt for å få frem både perspektivrikdom og dominerende diskurser i teksten.
Teksten ble her betraktet som et dokument med iboende nyanser og
perspektivrikdom. Variasjon og kontrastering ble brukt som brekkstenger i det
analytiske arbeidet (Potter & Wetherell, 1987). Både variasjonen som
fremkommer mellom ulike meldinger, men også mulig men stilnet variasjon
ble brukt som tilnærming (Huckin, 2002). På denne måten ble det synliggjort at
teksten kunne vært skrevet annerledes og var fremkommet på bakgrunn av
noen valg. Dette gjorde de tilgrunnliggende valgene og dominerende
perspektiver mulige å diskutere. Dette er mest utfyllende beskrevet i artikkelen
«Reaching out to people struggling with their lives» (P5).
4.4 Refleksjoner over kvaliteten på forskningsarbeidet
Kvalitet i forskningsarbeidet er avgjørende for at forskningsinstitusjoner skal
innfri deres samfunnsoppgave, men også for å skape legitimitet til kunnskapen
som utvikles. Arven etter Descartes innebærer en sterk tiltro til den vitenskapelige
metoden som selve kvalitetssikringen av kunnskapen. Det er derfor ofte strenge
regler knyttet til utførelsen av vitenskapelig arbeid, og gyldighet og pålitelighet av
den kunnskapen som utvikles avhenger av om de metodiske reglene er fulgt
34