I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

med andre enten på kafe, kino eller gjennom frivillige organisasjoner. Denne
selvomsorgen innbar også en oppmerksomhet mot egen selvforståelse, og
derigjennom en oppfordring til å kartlegge egne fortolkningsmønstre.
Resultatene viste at nettjenestene i sine gjensvar til innsenderne i hovedsak
fremmet individuelle forklaringsmodeller og forsterket innsendernes eget ansvar
for situasjonen gjennom de ulike anbefalingene. Studien antyder derfor at det kan
være viktig både å forsterke sosiale og relasjonelle forklaringsmodeller i svarene
fra nettjenestene, og styrke tjenestenes forpliktelser til å løfte frem og diskutere
innsendernes budskap i det offentlige rom. Dette for å redusere mulighetene for at
nettjenestene gjennom sin fortrolige og ansiktsløse kommunikasjon bidrar til å
skjule den samfunnsskapte uhelsen.
5.4.1 Oppsummering av delstudie 4.
Delstudie 4 viste at innsendernes livsvansker ble fortolket i lys av tre dominerende
forståelser: 1) Livsvansker er en unormal tilstand i livet som kan skyldes
kroppslige forhold, 2) Livsvansker tilhører rytmene i livet, og 3) Livsvansker er
situasjonsbestemte hindringer i livet som i stor grad påvirkes av din egen måte å
tenke om dem på. Innsenderne ble i hovedsak anbefalt å søke hjelp hos
profesjonelle helsearbeidere, og fortelle dem åpent og ærlig om sine livsvansker
ansikt til ansikt. De ble oppfordret til å ta bedre vare på seg selv, og oppsøke
sosiale sammenhenger. Studien pekte avslutningsvis på misforholdet mellom en
relasjonell forståelse av problemene slik den ble utviklet i delstudie 2 og
tjenestenes individualiserende gjensvar, og utfordret tjenestene til å styrke deres
ansvar for å bringe inn innsendernes erfaringer i det offentlige ordskiftet og for å
tydeligere inkludere relasjonelle forklaringsmodeller i sine gjensvar.
5.5 Sammenstilling av resultatene
Denne studien retter oppmerksomheten mot forbindelsen mellom psykisk helse og
nyere teknologiske kommunikasjonsmidler, og har undersøkt ulike aspekter ved
kommunikasjon om psykisk helse på nettbaserte tjenester i Norge og Sverige. Ikke
oppsiktsvekkende viser resultatene at internett er en arena der det blir forhandlet
om psykiske helse både hva gjelder forståelser, beskrivelser og tilnærminger til
befolkningens psykiske helse. En sammenstilling av resultatene gjør det mulig å
peke på tre diskurser som samlet sett peker i retninger av noen svar på hvordan
psykisk helse blir fremstilt på nettbaserte tjenester i Norge og Sverige, og som
52