I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

Forståelser av innsendernes livsvansker
Undersøkelsen viste at tjenestene totalt sett hvilte på tre ulike forståelser av
innsendernes livsvansker, og samtidig at en viktig funksjon i svarene var å utfordre
de perspektiver som direkte eller indirekte ble fremmet gjennom meldingene. For
det første understøttet svarene en forståelse av livsproblemer som uønskede og
unormale tilstander som best kunne forklares som uttrykk for irregulariteter i hvert
enkelt menneskers kropp og/eller sinn. Innsendernes beskrivelser kunne her bli
oversatt til diagnostiske begreper selv om innsenderne selv ikke ba om dette eller
selv brukte slike termer. Det var en forståelse av livsvansker som forholdt seg
aktivt til skillet mellom syk og frisk, og fremmet en forståelse om at det syke
kunne behandles gjennom målrettede og systematiske tiltak. I en annen forståelse
ble livsvanskene beskrevet som deler av livets rytmer. Disse svarene avviste at
livet kunne forståes som enten sort eller hvitt. I stedet ble betydningen av ulike
nyanser i livet fremhevet der det handlet om å finne en slags balanse. Livsvansker
inngikk da som en naturlig del av livsrytmene, og disse svarene understreket
dermed at livet ville bli bedre. Det svinger litt frem og tilbake, og vi må alle, hver
og en, finne måter å håndtere disse bølgene av gleder og sorger. Den siste
forklaringsmodellen rettet oppmerksomheten mot innsendernes måter å tenke på,
og argumenterte for at livet bød på ulike grader av utfordringer og det handlet da
mest om hvordan vi valgte å forstå disse utfordringene. Det har en mulig parallell i
spørsmålene: «Er glasset halvfullt eller halvtomt?» og «Har en sebra sorte eller
hvite striper?» Svartjenestenes poeng var at innsendernes måter å tenke om og
oppfatte verden, også kunne fungere selvforsterkende og selvoppfyllende.
Innsendernes livsvansker måtte med andre ord forståes i lys av innsendernes
tenkning og fortolkningsmønstre.
Anbefalinger for håndtering av livsvansker
Svartjenestene var unisone i sine anbefalinger til innsenderne om hvordan slike
livsproblemer best skulle håndteres. Innsenderne ble oppfordret til å søke hjelp hos
profesjonelle helsearbeidere og fortelle dem åpent og ærlig om deres livsvansker.
Det ble samlet sett fremhevet som den beste måten å møte livsproblemene på, og
selv om innsenderne nettopp henvendte seg til helsepersonell på flere av
nettjenestene så var det implisitt i svarene at det optimale var samtaler ansikt-tilansikt,
en-til-en. Mulighetene for å jobbe med psykisk helseproblemer anonymt
via tekst ble i liten grad synliggjort som en mulig samarbeidsform. Innsenderne ble
imidlertid anbefalt å ta med tekster til de profesjonelle som et grunnlag for
samtalen. Videre ble innsenderne anbefalt å ta vare på seg selv, og det innebar å
spise sunt, være i fysisk aktivitet, få nok søvn, dyrke interesser og være sammen
51