I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

6.5 Metodologiske overveielser
Vi er nå kommet frem til vurderinger av undersøkelsens sterke og svake sider, og
vil her hente frem kriteriene for kvalitet i kvalitative studier som ble introdusert i
kapittel 4. Dette er ikke rettlinjede kriterier, men fordrer overveielser og
refleksjon.
Originalitet
Kriteriet fordrer en vurdering av om avhandlingen tilbyr ny innsikt på nye områder
eller uvante perspektiver på kjente fenomener, og her fremstår bildet tvetydig. På
den ene siden inngår studien i en rekke av studier som peker på utfordringene ved
en for sterk individualisering av samfunnsskapt uhelse (P1), og peker på
nødvendigheten av nytenkning innen psykisk helsefeltet (Herrman et al., 2004;
Rogan, 2011; Ware et al., 2007). Samtidig hentes det empirisk grunnlaget for slike
studier i mindre grad fra tekster forfattet av mennesker som skriver om eget liv og
psykiske helse (Jönsson, 2010). Slike tekster har i mindre grad vært anerkjent som
empiriske kilder på egne vegne, og mer fungert som kilder for å forstå
menneskelig symptomatologi (Larsen & Andersen, 2011; Andersen & Larsen,
2012). Jeg her ikke funnet tidligere forskning som har brukt tekster fra nettbaserte
tjenester som kilde for å utforske og analysere fremstillinger av psykisk helse, og i
den forstand kan undersøkelsen sies å være nyskapende. Det har heller ikke vært
studier som har utforsket bredden av nettjenester i Norge og Sverige, og også
internasjonal forskning antyder at det er mest vanlig å forholde seg til et mindre
utvalg av tjenester.
Perspektivbevissthet
Undersøkelsen er forankret i mangfoldets filosofi og diskursteori. Dette er
redegjort for i avhandlingen og er mulig å spore i de ulike forskningsarbeidene.
Undersøkelsen forankres også i et nedenfra perspektiv, og dette følges gjennom
avhandlingen. Det kan innebære at kliniske perspektiver har fått mindre plass i
fortolkningen av datamaterialet, og dermed ikke ytt rettferdighet overfor svarerne i
undersøkelsen.
Konsistens og grundighet
Undersøkelsen fremstår konsistent i den forstand at det er skapt en sammenheng
mellom avhandlingens ulike deler, og det synes å være en rød tråd i arbeidet
(Larsson, 2005). Avhandlingsarbeidet viser også en grundighet både med tanke på
den kulturelle kompetansen som ble utviklet i tilknytning til delstudie 1, og
gjennom de konkrete studiene av de ulike meldingene. Samtidig kan det rettes
65