I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap
I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap
I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
folks bedringsprosesser. Finansieringsordninger, eierskap og driftsansvar varierte i<br />
utvalget. Sidene ble kategorisert utfra hvilken sektor de hadde utspring fra;<br />
henholdsvis offentlig, privat og frivillig (sivil, tredje) sektor. Kartleggingen viste<br />
små forskjeller mellom Sverige og Norge, og avdekket en klar dominans av sider<br />
fra frivillig sektor.<br />
Målgrupper<br />
Halvparten av nettjenestene oppgav ingen særskilt målgruppe, og var i prinsippet<br />
åpen for hele befolkningen. Mange av disse sidene tilbød medisinske råd og<br />
konsultasjon med leger på internett. Også andre sider hadde ingen definert<br />
målgruppe, men var klart tematisk avgrenset. En annen gruppe var klart avgrenset<br />
i forhold til alder, og rettet seg samlet sett mot innsendere mellom 10 og 30 år. En<br />
tredje gruppe nettsider ble avgrenset i forhold til kjønn, og var i første rekke et<br />
tilbud til jenter/kvinner. Oversikten viste at privat sektor først og fremst tilbød<br />
tjenester åpen for alle. Offentlig sektor ble dominert av tilbud rettet mot unge,<br />
mens frivillig sektor hadde mest variert profil. Kartleggingen viste igjen små<br />
forskjeller mellom de to landene.<br />
Svarere<br />
Når det gjaldt hvem som svarte på henvendelsene, så viste studien at svarerne<br />
kunne deles inn i fire grupper; 1) Profesjonelle (fagutdannede innen området); 2)<br />
Lekfolk; 3) Brukere (personer med egenerfaring); 4) Kombinasjon av 1) og 3).<br />
Nettjenester fra offentlig og privat sektor brukte fortrinnsvis profesjonelle svarere,<br />
mens tjenester fra frivillig sektor også tilbød svar fra lekfolk og personer med<br />
egenerfaring. Nettjenestene fra henholdsvis Norge og Sverige hadde også i dette<br />
spørsmålet rimelig lik profil.<br />
Tematisk innhold<br />
Nettsidene profilerte seg på måter som skulle klargjøre tjenestenes<br />
innholdsmessige profil. Studien muliggjorde en inndeling av tjenestene i 8 ulike<br />
temagrupper; 1) Emosjonelle, kognitive og relasjonelle problemer; 2) Kjønn og<br />
identitet; 3) Avhengighet og misbruk; 4) Oppvekst og det å være ung; 5) Hjelp og<br />
psykoterapi; 6) Helseinformasjon og råd fra leger; 7) Vold og seksuelle overgrep;<br />
og 8) Arbeid og skole. Oversikten viste både likheter og forskjeller mellom Norge<br />
og Sverige. På den ene siden var det mulig å identifisere flere tvillingssider, altså<br />
nasjonale tjenester med svært lik profil. På den andre siden var det både flere og<br />
mer innholdsrike svenske nettjenester på områder som knyttet an til vold og<br />
seksuelle overgrep, mens norske nettjenester på sin side gav mer rikholdige og<br />
varierte tilbud til barn av foreldre med rusproblemer eller psykiske lidelser.<br />
43