I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

et relasjonelt begrep som ved hjelp av Honneths’ teori om anerkjennelse viste en
sammenfiltrethet med sosiale og kulturelle forhold.
5.3 Delstudie 3: Forventninger til nettjenestene
Delstudie 3 er en kvalitativ innholdsanalyse av 444 meldinger innsendt til 13 av de
totalt 60 nettjenestene som ble identifisert i delstudie 1. Hensikten var å utforske
meldingene med sikte på å avdekke iboende bilder av svarerne på nett, og dernest
bruke disse bildene for å beskrive folks forventninger til svarere på internett. De
empirinære funnene ble videre analysert i lys av Claude Levi-Strauss’ (1966)
beskrivelser av «bricoleuren» og tenkningen omkring åpne samtaler utviklet av
Jaakko Seikkula (1996). Resultatene er publisert i artikkelen «The dialogical
Bricoleur? Expectations towards Internet-based services in Norway and Sweden»
(P4). Undersøkelsen viste ti ulike bilder av svarerne på nett. Disse ble samlet i fire
hovedgrupper som samsvarte med folks forventninger til nettjenestene.
Hovedgruppe 1. Spesialisten
For det første forventet folk å møte spesialister på internett. Innsenderne ventet å
treffe kunnskapsrike personer som ved hjelp av sin kunnskap kunne klargjøre og
avhjelpe folks ulike livsutfordringer. Forventningene til spesialisten rommet fire
ulike bilder. Det var informasjonsmedarbeideren som villig delte sin kunnskap og
oversikt med andre, og ofte ble bedt om å besvare spørsmål som innsenderne også
kunne funnet svar på ved å oppsøke oppslagsverk eller ulike informasjonssider.
Det andre bildet som kan finnes i meldingene, var eksperten. Det var bilder av
personer med en dybdekunnskap og innsikt nok til å forklare ethvert «hvordan» og
«hvorfor» også når det kom til mer personlige og situasjonsbestemte forhold. En
annen variant var bildet av svartjenestene som dommere som kunne hjelpe til med
å ta beslutninger og avgjøre hva som er rett og galt. Det fjerde bildet av
spesialisten kan sammenlignes med et orakel. Det var en person som folk forventet
kunne se inn i glasskulen og også fortelle hvordan fremtiden kom til å bli. Dette
var ulike bilder av en spesialist som delte noen grunnleggende relasjonelle
forventninger. Innsenderne overlot definisjonsmakten til svarerne, og underkastet
seg spesialistens kunnskap. Det vitnet om en tiltro og tillit som ble sammenlignet
med forholdet mellom lærer og elev, mellom den vitende og den uvitende.
Hovedgruppe 2. Rådgiveren
Rådgiveren sammenfattet en annen type forventning til tjenestene. Det var bilder
av svareren som en hjelper, veileder og venn. Dette var bilder som bar i seg andre
48