I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

ådgivning via nettbaserte svartjenester fremfor andre tilnærmingsformer
(Andreassen et al., 2002; Kurioka et al., 2001). Bekvemmelighet fremsto som en
av de største fordelene først og fremst fordi folk sparte tid og penger (Griffiths et
al., 2006; Kummervold et al., 2002; Richards, 2009, Sørensen et al., 2007;
Umefjord, Petersson & Hamberg, 2003). Tjenestene ble særlig verdsatt i områder
med spredt bebyggelse og lange avstander til offentlige tjenester (Meyer et al.,
2005; Griffiths & Christensen, 2007; Farrell & McKinnon, 2003). Slik sett bidrar
internett til å øke tilgjengeligheten til psykisk helsetjenester, minimere tiden folk
bruker for å oppsøke hjelp og redusere ventelister (Griffiths et al., 2006; Richards,
2009). Tjenestene fremstår kostnadseffektive både for brukerne og tilbydere
(Bundorf, Wagner, Singer & Baker, 2006; Griffiths et al., 2006). Studier viser
også at brukerne får bedre tid til å uttrykke sine behov (Metha & Chalhoub, 2006;
Richards, 2009; Sheese, Brown & Graziano, 2004), og gir mer passende tilbud til
mennesker som foretrekker skriftlig kommunikasjon (Umefjord et al., 2003).
Intervensjonsstudier viser at nettbaserte tjenester kan redusere stigma, dempe
opplevelser av isolasjon hos brukere, og øke tilgjengeligheten av profesjonelle
(Burns, Durkin & Nicholas, 2009; Burns, Morey, Lagelée, Mackenzie & Nicholas,
2007). Enkelte studier antyder at barn og unge får bedre psykisk helse etter å ha
brukt tjenester på nett (Fukkink & Hermanns, 2009). Til tross for antagelser om
det motsatte viser studier at bruk av helsetjenester på internett øker kontakten med
ordinære tjenester (Rickwood, Deane & Wilson, 2007), og fungerer
komplementære til mer tradisjonelle psykisk helsetjenester (Andreassen et al.,
2002; Burns et al., 2009; Burns et al., 2007; Richards, 2009; Ybarra & Suman,
2006). Nettbaserte svartjenester bør imidlertid ikke kun betraktes som et første
skritt på veien til psykisk helsevern. Studier viser at internett også tiltrekker seg
folk som er misfornøyde med tjenestene og ønsker en ny vurdering (Umefjord et
al., 2003), og/eller har en form for mistillit til spesialisthelsetjenesten og ønsker en
helt annen hjelp (Burns et al., 2007).
Anonymitet fremstår som en annen sentral fordel for brukerne av nettbaserte
helsetjenester, og flere studier viser at noen foretrekker tjenester over internett
fremfor tilbud ansikt til ansikt (Griffiths et al., 2006; Kummervold et al., 2002;
Richards, 2009; Sørensen et al., 2007; Umefjord et al., 2003;). Flere studier peker i
det hele tatt mot at brukerne svarer mer oppriktig og er mer komfortable med å
kommunisere om psykisk helse når tjenesten er anonym (Farrel & McKinnon,
2003; Griffiths et al., 2006; Richards, 2009). Andre forskere uttrykker bekymring
for nettbaserte tjenester av samme grunn (Kassaw & Gabbard, 2002). De hevder at
folk oppfordres til for rask selvavsløring på grunn av anonymiteten som tilbys
24