I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

Kapittel 2. Metodologi
Metodologi kan forstås på ulike måter og blir i noen sammenhenger brukt som
overskrift på beskrivelser av forskningsmetoder (Kvale & Nielsen, 1999). I
henhold til Guba og Lincoln (1994) er det imidlertid et overordnet begrep som
angir de grunnleggende antagelsene ved et forskerparadigme. Det rommer
antagelser om hva kunnskap er og hvordan kunnskap kan utvikles, og blir et
begrep som gis ulikt innhold avhengig av vitenskapsteoretisk paradigme. Ifølge
Bowling (2002) skal forskere tydeliggjøre sitt forskerparadigme og vitenskapelig
grunnlag for forskningen. Dette kapitlet sikter mot å imøtekomme denne
fordringen, og den første publikasjonen i avhandlingen inngår som en del av denne
klargjøringen av forskerparadigme (P1). Slike perspektiver har imidlertid også høy
aktualitet i forhold til selve temaet som undersøkes. Det fungerer derfor som en
teoretisk innramning på avhandlingen i den forstand at det ikke bare utdypes
innledningsvis i avhandlingsarbeidet, men også bringes opp igjen til når
resultatene fra avhandlingsarbeidet skal diskuteres. Denne posisjoneringen starter
bredt. Det er et selvstendig poeng for å oppnå klarhet i det vitenskapelige
grunnlaget som dette avhandlingsarbeidet hviler på, men også for å skape et
grunnlag for refleksjon knyttet til forståelser av folkehelsevitenskap og forhold
omkring psykisk helse.
2.1 Mangfoldets epistemologi 1
”De slutninger vi kan trekke ved å sammenholde de ting som hender oss, er usikre
fordi disse hendelsene alltid er forskjellige. Intet er så karakteristisk for tingenes
ytringsformer som ulikhet og mangfold.” Dette skriver den franske filosofen og
forfatteren Michel de Montaigne i 1587 (Montaigne, 1996, s. 250). Han er mest
kjent som essayets far, men blir av den britiske filosofen Stephen Toulmin (1990)
trukket frem som en førmoderne filosof og viktig talsperson for 1500-tallets
humanisme med fokus på toleranse for mangfold. Montaigne levde i en tid med
store religionskonflikter der tidligere tiders svar på tilværelsens store spørsmål ble
utfordret. Ulike tolkninger av bibelen svekket dens samlende posisjon som kilde til
innsikt i og om verden. Dette førte til en søken etter andre kilder som kunne gi
autoritative svar og veilede mennesket gjennom livet. Dette ønsket om å finne et
1
Deler av dette avsnittet er utviklet sammen med John Lundstøl og Hans Grelland ved
Universitetet i Agder i forbindelse med skriving av en artikkel som blir publisert i en
antologi redigert av Terje Mesel og Paul Leer-Salvesen.
11