I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

Dette arbeidet har slik sett fulgt en refleksiv metode kjennetegnet av pendlinger
mellom helhet og del, og mellom forforståelse og forståelse. Det er imidlertid
mulig å skarpstille det metodiske arbeidet noe mer.
4.3.1 Diskursanalyse – perspektiv og metode
Diskursanalyse inngår som en del av det Holstein og Gubrium (2011) omtaler som
”The constructionist analytics of interpretive practice”, og fremstår som en
mangfoldig forskningstradisjon som spenner fra språkvitenskaplige mikroanalyser
til mer globale, idehistoriske makroanalyser. Jaworski og Coupland (1999) peker
på syv ulike posisjoner innen diskursanalyse, mens Jørgensen og Philips (2002) i
hovedsak forholder seg til tre tradisjoner. Det fremstår som en utpreget tverrfaglig
forskningstradisjon som i hovedsak retter oppmerksomheten mot hva som
konstrueres, hvordan det konstrueres og hvilke funksjoner en slik konstruksjon har
(Holstein & Gubrium, 2011).
Potter (1996) hevder at diskursanalyser generelt kan karakteriseres som
opposisjonelle bevegelser i en eller annen forstand. De er ofte utviklet i utkanten
av etablerte fagdisipliner, gjerne i overgangen mellom fagområder og har ofte
konsentrert seg om ulike minoritetsgruppers identitetskonstruksjon. Dyrberg et al.
(2000) på sin side mener dette innskrenker diskursteoriens anvendelsesområde, og
argumenterer for at diskursanalyse med fordel også kan gjennomføres på
kjerneområder innen samfunnet. Jaworski og Coupland (1999) hevder at
diskursanalyser ofte blir motivert av en bekymring om sosiale forskjeller og en
videreføring og entydiggjøring av sosiale maktrelasjoner. Diskursanalyser egner
seg særlig godt i felt der det er sprekker i diskursens orden, der det ikke synes å
være mulig å samle seg om en samlende forståelse og/eller der flertydige
fenomener søkes definert innenfor entydige rammer. Det blir et analytisk
perspektiv som muliggjør et fokus på hvordan orden skapes utav en mangetydig
verden, og er særlig egnet for studier i et bottom-up perspektiv (Gubrium &
Holstein, 2008).
Diskursanalyse inngår og anerkjennes som del av kvalitative forskningsmetoder
(Denzin & Lincoln, 2011; Dew, 2007). Selv om det de senere årene har kommet
flere metodebøker innen diskursanalyse (eks. Hitching, Nilsen & Veum, 2011;
Jørgensen & Philips, 2002; Neuman, 2001) er enkelte diskursanalytikere noe
motvillige til å nedfelle strenge metodiske regler for arbeidet (Neuman, 2001). Det
er i første rekke en arbeidsform som er innvevd i teoretiske og metodologiske
antagelser (Potter, 2003), og blir både en forskningsmetode og en måte å tenke på.
32