I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

erkjennelser om det sårbare og avhengige mennesket. Et slikt resonnement kan
tjene som et forsvar for tjenestenes anbefalinger om å ta kontakt og snakke med
folk ansikt-til-ansikt (P5). Det handler om å lede innsenderne inn i en etisk sfære
som tydeliggjør det fellesmenneskelige ansvaret vi alle har for hverandre:
My answer is that, if we managed to live our lives in cyberspace, we
would lose a lot more than the face-to-face conversations, verbal promises,
and memory power Plato saw were endangered by writing. We would lose
our only reliable way of finding relevant information, the capacity for skill
acquisition, a sense of reality, and the possibility of leading meaningful
lives – the last three of which are constitutive of us as human beings.
Indeed, they are so definitive of who we are that nothing new and
unexpected could possibly make up for our losing them. (Dreyfus, 2001, s.
93).
Dreyfus (2001) argumenterer her for at internett kan forverre mulighetene for en
etisk og meningsfull samhandling og at ansiktsløsheten reduserer det
fellesmenneskelige ansvaret. Slik sett kan det argumenteres for at samtalene om
psykisk helse med fordel kan flyttes fra en offentlig, ansiktsløs sfære og over til en
privat sfære. Ifølge nærhetsetikken vil en slik forskyvning kunne sette i spill
humaniteten som kan vekkes gjennom den andres ansikt (Vetlesen & Nortvedt,
1996). En slik forskyvning trenger heller ikke svekke tjenestenes funksjon som
«lytteposter» for offentligheten. Tvert imot kan det i et etisk perspektiv være gode
grunner til å forskyve samtalene fra offentlig tilgjengelige kommunikasjonskanaler,
og over til samtaler ansikt til ansikt.
Samtidig ivaretar en slik argumentasjon ikke fullt ut de meldingene som viser
motstand mot dette. De meldingene som verdsetter anonymiteten, som viser til
dårlige erfaringer med samtaletilbud ansikt-til ansikt og som trives bedre med tekst
enn tale (P5). Hvordan kan vi forstå dette? Det er mulig vi nok en gang kan hente
inspirasjon fra Jollien (2010): «Etter min mening former og strukturerer den
annens blikk vår personlighet. Likevel kan det også gjøre fortred, fordømme og
såre» (s. 47). Anonyme, tekstbaserte tjenester kan være en måte å redusere
omkostningene ved den andres blikk i møter ansikt-til-ansikt, og slik sett være et
forsøk på å gjøre kommunikasjonen noe mer fri. Jollien (2010) fant inspirasjon til
sitt liv gjennom studier av filosofiske tekster og gjennom å skrive ned sine
erfaringer fra livet i en samtale med Sokrates. Han fant det umulig i samtaler med
hjelperne på institusjonen fordi deres blikk slik han beskriver det, kun anerkjente
det fullkomne. Det var et krav han aldri kunne innfri. «I mine øyne var disse
menneskene teknikere og spesialister, mens jeg derimot hadde behov for et
61