I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

Takk
Prosjektet som for alvor startet den 8. august 2008, har nå kommet til veis ende.
Jeg har aldri gjennomført et doktorgradsarbeid tidligere. For meg har det vært som
å gå i ulendt terreng og på uopptråkkede stier både hva gjelder den strukturerte
forskeropplæringen og den systematiske kunnskapsutviklingen. Avhandlingen er
resultatet av de mange valg som er gjort underveis. Det betyr også at denne teksten
kunne blitt annerledes. En god kollega sa til meg underveis at et doktorgradsarbeid
gir deg stor grad av frihet og stor grad av ensomhet. Det har tidvis kjentes ut som
begge deler på godt og på vondt. Samtidig er det også unyansert og ikke fullt ut
treffende for dette arbeidet. Jeg har hatt tilhørighet til flere forskningsmiljø og hatt
jevnlig kontakt med mennesker som både har invitert til nytenkning, inspirert til
fordypning, gitt motstand og imponert med kloke tilbakemeldinger. Disse
menneskene har vært viktige for meg både for deres engasjement og kompetanse,
men ikke minst for deres tålmodige tiltro til min faglige kapasitet og
gjennomføringsevne. Det gav meg styrke når problemene sto i kø. Tiden for
takksigelser er overmoden.
Først og fremst en stor takk til min arbeidsgiver Universitetet i Agder som på
rause vilkår og med beundringsverdig tillit har gitt meg gode arbeidsbetingelser og
tid til forskning. Derfor; en særlig takk til mine ledere gjennom perioden Anne
Tønsberg, Aud Findal Dahl, Veslemøy Rabe, Tor-Ivar Karlsen og Stephen Seiler.
Dernest krever et forskningsarbeid administrativ støtte og tilrettelegging, og
samarbeidet med Eli Andås, Tone Dahlsveen, Nina Falsen Krohn, Arthur Norli og
Åse-Lill Næset har vært betydningsfullt gjennom hele perioden. Sist men ikke
minst, har mine kollegaer ved universitetet vært til inspirasjon og uvurderlig støtte.
En særlig takk til Hans Grelland, Inger Beate Larsen, Malvern Lumsden, John
Lundstøl, Olle Söderhamn, Anne-Brita Thorød, Dagfinn Ulland, Erna Ulland og
Odd Volden.
Dernest har jeg vært så heldig at jeg har tatt del i forskningsmiljøet ved Nordic
School of Public Health NHV, og hatt stor utbytte av den fagkompetansen som
finnes her. En takk til de entusiastiske forskerne og doktorandene som startet det
nordiske akademiet for forskning om psykisk helse og som inviterte meg med på
laget. Det var betydningsfullt. En særlig takk til mine opponenter underveis; Mads
Hermansen, Marie Köhler, Antonio Barbosa da Silva og Andreas Vilhelmsson.
Dere gjorde avhandlingen bedre. Den største takken går imidlertid til min veileder
71