I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

4.6 Forskeren som forsker
Innenfor kvalitativ forsking generelt og diskursanalyse spesielt pågår det
diskusjoner knyttet til metodiske retningslinjer og standardiseringer (Denzin &
Lincoln, 2011; Neuman, 2001). Mange understreker at metoden må utvikles i tett
forbindelse med det empiriske materialet, og den konkrete tilnærmingen må
beskrives på en måte som tydeliggjør hvordan undersøkelsen er komponert og på
hvilke måter resultatene har fremkommet. Dette har slektskap med en håndverk-
og ferdighetsorientert forskningsposisjon (Kvale & Nielsen, 1999), og gjenfinnes
også i beskrivelser av den kvalitative forsker som ’bricoleur’ (Denzin & Lincoln,
2011). Dette begrepet er hentet fra den franske antropologen Claude Lévi-Strauss
(1966), og refererer til en person som bruker det han har for hånden og det som
passer i situasjonen. Lévi-Strauss sier videre: “The ‘bricoleur’ may not ever
complete his purpose but he always puts something of himself into it” (Lévi-
Strauss, 1966, s. 21). Det blir en tilnærming som både er skreddersydd det
materialet som forskeren har tilgjengelig, men samtidig med en søm som blir
formet av forskeren selv. Det er derfor et poeng å gjøre forskerrollen i studier av
denne type eksplisitt.
Jeg har i flere år vært en aktør i psykisk helsefeltet i Norge både som praktiker,
underviser og forsker, og deriblant forfatter av faglitterære tekster (se eks.
Andersen, 2006; Andersen & Karlsson, 1998) og redaktør for et vitenskapelig
tidsskrift innen området (se eks. Andersen, 2011; Andersen & Karlsson, 2011).
Det borger for et bredt kjennskap til feltet og de problemstillinger som reises i
avhandlingen, og kan styrke troverdigheten til de resonnementer som trekkes opp i
avhandlingen. Samtidig kan det samme kjennskapet gi meg en innsiderolle som
forsker som også kan svekke resonnementene i avhandlingen med begrunnelse i at
de fungerer selvoppfyllende og selvforsterkende for allerede eksisterende
meninger og posisjoner. Dette fremstår som et vanskelig dilemma som klart
fordrer et årvåkent blikk på egen forforståelse, og stimulerer til en særlig
oppmerksomhet på sider ved materialet som overrasker og utfordrer. Det
innebærer at jeg både må forske på det konkrete materialet, og samtidig forske på
hvorfor jeg forsker på akkurat denne måten og ser verden akkurat slik. Det fordrer
en stor grad av selvrefleksivitet i forskningsprosessen.
Når det gjelder valg av nettjenester som empirisk felt, så var ikke det tilfeldig. Jeg
var en periode styremedlem i Hjelpetelefonen til Mental Helse i Norge, og i denne
perioden ble deres nye meldingstjeneste «Si det med ord» etablert (N19). Som
styremedlem ga dette innblikk i noen av de meldingene som ble sendt til denne
38