I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

kritikk mot en viss ensidighet i metodetilfang. Slik studien nå foreligger, synes
dens styrke å være den dybdekunnskapen som er utviklet gjennom ulike
innholdsanalyser av foreliggende tekster. Det er videre mulig å kritisere utvalg av
tjenester som grunnlag for delstudie 2, 3 og 4. En inkludering av ikke-anonyme
tjenester kunne kanskje nyansert materialet ytterligere.
Systematikk og åpenhet
Avhandlingen presenteres på en måte som i seg selv viser systematikk og åpenhet,
og blir den fremste argumentasjonen for at disse kvalitetskravene er ivaretatt i
forskningsarbeidet. Det må imidlertid understrekes at det kan være komplisert å
formidle alle overganger i det analytiske arbeidet uttømmende siden forskning
også kjennetegnes av en kreativitet som ikke udelt enkelt lar seg beskrive
uttømmende (Kolstad, 2011a).
Empirisk forankring og troverdighet i fortolkninger
Undersøkelsens empiriske forankring er søkt styrket gjennom omfattende sitater
fra datamaterialet. Samtidig er det mulig å argumenter for at datamaterialet ble for
smalt. Valg av søkeord fremstår slik sett avgjørende for hele studien, og det er
mulig å hevde at utgangspunktet for valget av norske søkeord var for smalt. I en
studie om media og psykisk helse argumenterte forskerne for at begrepet ”mental
hälsa” var mer vanlig på svensk enn ”psykisk hälsa” (Morlandstø, 2010). Dette
kan ha begrenset funnene i den svenske delen av utvalget, og samlet sett gitt
studien et skjevt utvalg. På den andre siden ble slike skjevheter justert gjennom at
refererte sider ble inkludert. Dette styrker troverdigheten til studien. Andre
forskere understreker imidlertid at det nærmest er umulig å få et nøyaktig tall for
antall nettsteder fordi endringene skjer så hurtig (Heinlen, Welfeel, Richmond &
O’Donnell, 2003). Resultatene fra denne studien kan følgelig best forstås som et
bilde av situasjonen i 2009.
Det er også viktig å understreke at bruk av internett som primærkilde snevrer inn
populasjonsgrunnlaget for avhandlingen. Meldingstjenesten forutsetter
skriveferdighet, og en viss teknologisk kompetanse. Det forutsetter også tilgang til
internett noe mange av ulike grunner ikke har (Ennis et al., 2012). Disse
forholdene begrenser bredden på innsenderne, og kan ekskludere viktige erfaringer
nettopp i forhold til sosialt vanskeligstilte. Det er også grunn til å anta at
innsenderne vil ha en overrepresentasjon av yngre mennesker, trolig også med
gode allmennkunnskaper i landets morsmål. Det kan også gi begrensninger hva
gjelder flerkulturell problematikk i materialet.
66