I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

usårbar (Kristeva & Engebretsen, 2010). Det uavhengige og selvstendige
mennesket blir også det frie mennesket, og setter standarden vi alle streber mot.
«Det som er annerledes, uroer og gjør menneskene usikre i deres streben etter det
fullkomne.» Dette skriver den sveitsiske filosofen Alexandre Jollien (2010, s. 53).
Han ble alvorlig funksjonshemmet etter en skade under fødselen og tilbrakte
mesteparten av sin barndom og ungdomstid på institusjon. I sitt forfatterskap
benytter han sin erfaring til å diskutere normalitetsforståelser i samfunnet.
Gjennom samtaler med Sokrates utvikler han sine perspektiver på den
menneskelige tilstand (Jollien, 2010). Hans perspektiver er beslektet med Julia
Kristeva (2008) som nettopp argumenterer for at anerkjennelsen av den andres
sårbarhet utgjør det demokratiske båndet. I hennes forståelse kommer vi ikke til
oss selv «før vi har konfrontert det uhelelige i oss selv» (Engebretsen & Solvang,
2010, s. 27). Det betyr ikke nødvendigvis at vår uavhengighet og selvstendighet er
underordnet avhengigheten og sårbarheten, men mer at de er samtidige og
gjensidige størrelser i ethvert menneskes liv. Friheten og uavhengigheten oppnår
vi først når vi erkjenner vår avhengighet til andre mennesker, og vi kan først
erkjenne vår avhengighet av andre når vi er adskilt og uavhengig av hverandre. Vi
er med andre ord gjensidig utlevert til hverandre, og i denne utlevertheten ligger
det en etisk fordring om å ta vare på det som er oss betrodd (Martinsen, 2012).
Dette utfordrer oss alle i forhold til spørsmål om solidaritet og styrkende
fellesskap (P3), og utfordrer folkehelsearbeidet til å unngå visjoner om en form for
menneskelig perfeksjonisme. Vi må være forsiktig med å skape og forsterke
forventninger til hverandre om å passe inn i forhåndsdefinerte standarder om hva
som er gode liv. Det kan bli for trangt (P1). Denne erkjennelsen av en samtidig
tilstedeværelse av tilsynelatende utesluttende motsetninger hviler over
datamaterialet.
Den norske sosialpsykologen Arnulf Kolstad (2011b) peker i så måte på at de
vestlige samfunn kan hente inspirasjon fra tradisjonell kinesisk psykologi. I
motsetning til dominerende tradisjoner i vestlig psykologi er gjensidige og
harmoniske relasjoner ansett som en forutsetning for å bevare god psykisk helse i
Kina (Kolstad & Gjesvik, 2012a). Et slikt perspektiv gir oss alle at ansvar for
hverandre, og kan dermed også skape en viss uro i forhold til nettbaserte tjenester.
«Meaning in our lives requires genuine commitment and real commitment requires
real risks. The anonymity and safety of viritual commitments on-line would lead to
life without meaning” (Dreyfus, 2001, s. 7). Dreyfus (2001) er spørrende til om
ikke anonymiteten på internett fremmer en form for uforpliktende anerkjennelse
som i seg selv kan føre til ensomhet og tap av tilhørighet.
59