I ALL FORTROLIGHET - Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

Kapittel 7. Konklusjon
Denne avhandlingen ble stemt til en tekst av den danske forfatteren Peter Høeg.
Det korte utdraget fra hans bok «De måske egnede» sammenfatter viktige innsikter
som er treffende også når resultatene skal oppsummeres: Menneskets utforskning
av verden, menneskets nett, forandrer også denne verden. Med det understrekes
vitenskapens og teknologiens både informative og formative funksjoner. Internett
er en teknologisk nyvinning som åpenbart også forandrer denne verden og
menneskenes forhold til hverandre. Utviklingen har åpnet nye dører også for
folkehelsevitenskapen og folkehelsearbeidet, og ser ut til å bli enda viktigere både
for kunnskapsformidling og tjenesteyting innen psykisk helsearbeid.
I denne avhandlingen har jeg utforsket og analysert hvordan spørsmål om psykisk
helse blir fremstilt på nettbaserte tjenester i Norge og Sverige, og hvilke
utfordringer dette kan gi for psykisk helsearbeid i et folkehelseperspektiv.
Undersøkelsen viste variasjon i tjenesteprofil, forventninger fra innsenderne og i
meldingsinnhold. Psykisk helse ble samlet sett fremstilt som et relasjonelt
anliggende i meldingene fra innsenderne, mens individuelle forståelser dominerte
gjensvarene fra tjenestene. Sammenholdt med at innsendernes meldinger utviste
stor tiltro til tjenestenes kompetanse, og at tjenestene rimelig konsekvent anbefalte
kontakt med helsepersonell, så skapte det et inntrykk av at nettbaserte tjenester
bidro til å individualisere spørsmål om psykisk helse. Variasjonen som fremkom i
analysen utfordrer folkehelsevitenskapen til å ivareta mangetydigheten og
samtidigheten i spørsmål omkring psykisk helse. Det gir støtte til en bred
forståelse av folkehelse, og gjør det særskilt viktig å anerkjenne og likestille ulike
fagfelt i arbeidet med å fremme psykisk helse og forebygge sykdom.
Undersøkelsen utfordret folkehelsearbeidet til å unngå visjoner om en form for
menneskelig perfeksjonisme, og antyder muligheten for å utvikle et psykisk
helsearbeid forankret i en erkjennelse av menneskelig sårbarhet og avhengighet.
Studien utfordrer folkehelsearbeidet til å anerkjenne nettbaserte tjenester ikke bare
som fangarmer for eksisterende tjenester, men også som selvstendige
kommunikasjonskanaler for psykisk helse. For å unngå at slike tekstbaserte og
anonyme meldinger om psykisk helse forblir utenfor den etiske sfæren, peker
avhandlingen mot den forpliktelse som påhviler tjenestene i å bringe folks
erfaringer tilbake til samfunnet. På den måten kan tjenestene bidra til å gi styrke til
marginaliserte stemmer i de skandinaviske velferdssamfunn.
69