VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Vurdering og justering
• Is, drivgods, strømkonsentrasjon, bølger som gir ekstra belastning.
• Tilgang på stein, utførelse.
• Vurdering av underlaget, fare for utvasking og utforming av filter.
• Fare for erosjon og bunnsenking, innsnevringserosjon, utforming av foten og avslutningene.
• Konsekvensene av at det dannes en erosjonsgrop utenfor det sikrede område. Er det behov for
å sikre et større område?
4.13 Løsmasseterskler
Terskler hever vannspeilet slik at det dannes et basseng oppstrøms, der masse kan avlagres. Tersklene
kan brukes til å kontrollere massetransport og til å hindre generell bunnsenking.
Terskler kan og brukes til å hindre bunnsenking i å fortsette oppstrøms. Figur 82 viser en flatterskel
plassert for å hindre bunnsenking å nå et brofundament.
Terskelhydraulikk og terskler for å hindre massetransport er beskrevet i kapittel 2.18. Dette avsnittet
beskriver oppbygging av terskler, særlig erosjonsbeskyttelse av nedstrøms skråning.
Figur 89 viser typisk tverrsnitt av en løsmasseterskel. Karakteristiske dimensjoner er overløpshøyde H,
undervannshøyde H u , kronebredde B, helling av nedstrøms skråning, S 0 , diameter for dekklagsstein D,
terskellengde L.
B
D
D/6
Q = CL (H + D/6) 3/2
Figur 89 Typisk løsmasseterskel (SINTEF 1982)
117