VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -materialer
Det er ingen ting i vegen for å bygge hele terskelen av sams steinmateriale av tilstrekkelig størrelse,
dersom det tilfredsstiller:
• kravene til erosjonsstabilitet og motstand mot utvasking
• ev. krav til tetthet, som kan variere ut fra terskelens formål
Det vanligste er imidlertid at hovedvolumet av terskelen bygges av lett tilgjengelige lokalt materiale,
som må sikres mot erosjonsskader med et erosjonsstabilt dekklag. Det kan bestå av tilstrekkelig grovt
sams materiale, eller utvalgte dekklagselementer på et filterlag.
Dekklaget kan f.eks. bestå av steinblokker eller forskjellige kunstige blokker av betong eller av
steinfylte matter av netting eller kunstfiber (gabioner). Denne veilederen beskriver bare
dimensjonering av terskler sikret med stein.
Dersom byggematerialene er for permeable til at terskelen kan holdes fylt under lav vannføring, må
det bygges inn tetning, enten på oppstrøms side eller inne i terskelen.
4.13.2 Sikring av terskelkrona og oppstrøms skråning
Terskelkrona er sterkt utsatt for skader, ikke bare fra strømmende vann, men også fra drivende gods
(tømmer etc.) og isflak. Krona gis gjerne en bredde på ca. 4 m og avrundes litt i for- og bakkant.
Dersom terskelkrona dekkes av samme type dekklag som nedstrøms skråning, vil den vanligvis ikke
være det svakeste området på terskelen, så lenge det bare er vann som passerer.
En må imidlertid vurdere å ta forholdsregler mot skader fra drivende is, tømmer og lignende. Det kan
også oppstå alvorlige skader fra ekspansjon av fast isdekke dersom vintervannføringen blir så liten at
hele eller deler av terskelkrona blir tørrlagt. Dersom slike påkjenninger er sannsynlige, kan det bli
nødvendig å utføre terskelen med støpt krone, ev. forankret i spunt- eller betongkjerne. Dette må
vurderes av spesialister i hvert enkelt tilfelle.
4.13.3 Sikring av nedstrøms skråning
Det er vanligvis nedstrøms skråning som får størst påkjenning. Ved jevnt dekklag over hele terskelen,
og lavt undervann, vil brudd vanligvis oppstå ca. 0,8 – 1,2 m under toppen av terskelen, se Figur 90.
Situasjonen blir annerledes hvis undervannet stiger over denne sonen, ev. helt opp eller høyere enn
terskelens topp, se kommentarer i avsnitt 4.13.4.
Figur 90 Bruddsonens plass ved høye terskler (VHL 1969; SINTEF 1982)
118