VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Denne veiledningen behandler to sider ved bruk og konstruksjon av buner:
• Buners funksjon som erosjonsbeskyttelse ved å holde vannstrømmen på avstand fra
elvebredder utsatt for erosjon. Avsnitt 4.14 oppsummerer praktisk anvendelige prinsipper for
bygging og bruk med henvisning til norsk og internasjonal litteratur, se referanselisten. I
tillegg er det benyttet en del rapporter fra norsk praksis og resultater fra forsøk på Norsk
hydroteknisk laboratorium.
• Erosjonsstabilitet av selve bunen dvs. stabilitet av topp, skråninger, hode og flanker og bunnen
nedstrøms og omkring spissen, både for buner av fast materiale og løse blokker. Dette er også
behandlet i avsnitt 4.14.
Buner utføres av mange forskjellige materialer, og med forskjellig grad av tetthet, eksempler er tette
vingemurer av stål, betong, mur eller tre, vanlige steinjetéer eller løst plasserte hauger eller striper av
steinmaterialer eller kunstige blokker, såkalte "hard points” (Figur 39). I noen land er det tradisjon for
å bruke gjerder eller vegger av sammenflettede plantefibre, men dette er gjerne sesongtiltak som må
repareres etter hver større flom. I Norge er de mest vanlig å bygge buner av stein.
Vanligvis bygges bunene så de når over flomvannstanden innerst ved land, men kan ha toppflate som
skråner utover fra land, eller er horisontal et stykke og avsluttes med en skråning.
Plassering og høyde av buner velges først og fremst ut fra formålet. De plasseres oftest på løs bunn, og
baseres derfor enten med støtte i spunt eller peler, eller utføres som en bred utstikker med
erosjonssikker skråning. Når en serie buner skal hindre stranderosjon, plasseres gjerne den øverste nær
overkanten av det erosjonsutsatte området.
Figur 39 viser plassering av buner for å hindre erosjon i yttersving. Figur 40 viser plassering av buner
for å flytte eller rette ut elvas løp oppstrøms et brosted.
Figur 39 Hardpoint (Barkdoll 2007)
55