VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

3.2.3 Støttemur av stein (tørrmur) Støttemurer av stein lagt i tørrmur eller stabilisert med mørtel brukes der elveløpet er for trangt til å utforme vanlig sideskråning, eller der en ønsker å bruke kantene til andre formål. Tørrmur gir en fleksibel mur som vanligvis tåler en del sesongbevegelse pga påkjenning fra frost og flom. Tørrmur kan utføres nesten vertikalt, men kan også brukes til å sikre skråninger med brattere helling enn vanlige skråninger av løsmasser. Det er ikke faste regler for hvilke hellinger som skal brukes. Hellinger mellom 3:1 og 5:1 er stabile. Prinsippskisse av tørrmur og dimensjonering er vist i Figur 37 (Sæterbø 1998). Figur 37 Prinsippskisse og dimensjoneringsskjema for tørrmur i forbygning Støttemur av tømmer og støttemur og renner av betong er også brukt som erosjonssikring, men faller utenfor denne veiledningen. Det gir elveløpet mer karakter av en kunstig kanal. Etablering av tømmerkister/ støttemur av tømmer er beskrevet i NVEs faktaark 12, 2003. 53
3.2.4 Matter og gabioner Som alternativ til dekklag av løse steinmaterialer, kan en pakke steinmassene inn i matter av kunstfiberduk eller kasser av netting (gabioner). Dette er metoder som er mye brukt der en har mindre tilgang på steinmasser enn i Norge. Gabioner brukes da ofte som alternativ til tørrmur for å lage bratte sidebegrensinger i vannløp. Gabionene legges da i forbandt med litt innoverskråning som ved en tradisjonell støttemur av tørrmur. 3.2.5 Bruk av flate steinblokker og plater som dekklag I områder med flisige bergarter vil både naturlige stein og sprengstein gjerne ha en overvekt av flate blokker. Dersom disse brukes til dekklag vil en stor prosent bli liggende med flatsiden opp. Flate blokker utnyttes også av og til bevisst til dekorative dekklag, særlig i små bekkeløp og kulvertrenner. En må da ta hensyn til at flate stein er utsatt for ekstra løftekrefter fra strømmen (flyvinge-effekt). De kan også lettere forskyve seg på underlaget slik at de vipper bakkanten opp mot strømmen så den får tak under platen. Det er derfor viktig at en tar hensyn til løftekraften ved dimensjoneringen og sørger for stabilt underlag som ikke kan vaskes ut under platene. På den annen side gir flate steinblokker ekstra stabilitet i forhold til vekten dersom de systematisk plasseres inntil hverandre på høykant. 3.2.6 Buner Buner er smale konstruksjoner som stikker ut normalt eller skråstilt fra elvebredden slik at det oppstår en skjermet vik med tildels stillere vann enn langs elvebredden forøvrig. Hensikten er å styre vannstrømmen bort fra elvebredden eller bidra til å korrigere retningen på strandlinjen. Buner brukes som sikring mot erosjon og bunene vil, rett plassert og utformet, heller fange opp og avleire sedimenter, slik at området blir mer stabilt. Buner kan og brukes for å skape bakevjer og loner som et tiltak for å bedre miljøet i vassdraget. Buner kan også sikre rolige forhold ved inntak for vannverk, irrigasjon og småkraftverk ved liten vannføring. I noen tilfeller brukes buner for å forskyve eller rette ut et elveløp. En spesiell teknikk beslektet med buner er bruk av skråstilte ledefinner som plasseres uten direkte kontakt med elvebredden (Figur 38). Figur 38 Bruk av ledefinner (Barkdoll 2007) 54
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4:
Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6:
2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7:
Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16: • Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18: Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20: Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22: Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24: Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26: * U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28: Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30: På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32: Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34: 2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36: Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38: Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40: Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42: Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44: 2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46: Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48: Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50: 2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52: 2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53 and 54: 2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 55 and 56: Figur 26 Avstand mellom terskler (B
Page 57 and 58: 2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60: Her er: H = energihøyden over ters
Page 61 and 62: 2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 63 and 64: Prinsippskisse for erosjonssikring
Page 65: samme måte som for sikring uten fi
Page 69 and 70: Figur 40 Plassering av buner for å
Page 71 and 72: Typiske eksempler på bruk av energ
Page 73 and 74: 4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76: 4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77 and 78: Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 79 and 80: 4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget T
Page 81 and 82: Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84: 6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86: Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88: • Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90: Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92: 4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94: Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96: 4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98: Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100: Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102: 4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104: Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106: Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108: For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110: Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112: 4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114: Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116: Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118:
utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120:
Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122:
Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124:
Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126:
min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128:
Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130:
Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132:
4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134:
Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136:
4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138:
Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140:
4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142:
Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144:
Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145 and 146:
Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 147 and 148:
Introduksjon til eksempel 1 til 5 o
Page 149 and 150:
Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151 and 152:
Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 153 and 154:
Maynords metode, fullstendig beregn
Page 155 and 156:
Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 157 and 158:
Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-
Page 159 and 160:
Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162:
Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164:
Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166:
Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168:
Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170:
De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172:
Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174:
Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176:
Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178:
Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180:
foreslår, må man forvente erosjon
Page 182:
Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?