VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Ulike forholdstall brukes for å beskrive graderingen. I Norge er graderingstallet, C u , vanlig:
D
60
C u
= (4.5)
D
10
I amerikansk litteratur brukes D 85 /D 15 til å karakterisere graderingen, og begge metodene blir brukt i
veilederen.
Er C u < 5 regnes massen som ensgradert, er 5 < C u < 15 er massen middels gradert og er C u > 15 er
den velgradert, i følge Handbok 016 (Statens vegvesen 2006).
The Rock Manual (CIRIA, CUR et al. 2007) bruker følgende inndeling for bruddstein: ensgradert når
D 85 /D 15 < 1,5, vid gradering når 1,5 < D 85 /D 15 < 2,5, og veldig vid gradering (samfengt masse) når 2,5
< D 85 /D 15 < 5,0.
Steinsikring bør ha en korngradering slik at: 1,5< D 85 /D 15 < 7 (USACE 1991).
Figur 46 illustrerer forskjellen mellom ulike graderinger, fra ensgradert (D 85 /D 15 = 1,5) til velgradert
(D 85 /D 15 = 7), og en gradering der fraksjonen 70 – 150 mm mangler (kurve med gap).
Har massen vid gradering gir det ekstra steinforbruk, fordi D maks , som bestemmer tykkelsen til
sikringslaget ( t ≥ D ), blir unødvendig stor i forhold til D 50 . Sikring med ensgradert masse gir
min
maks
minst forbruk, fordi tykkelsen bare blir 1,5
D
50
. Men, med ensgradert masse blir det større behov for
filter.
I Norge er det vanlig å bruke samfengt (usortert) eller grovsortert masse fra steinbrudd. Samfengt
masse er enkel å produsere fordi den ikke blir siktet. Enkel sortering i bruddet er tilstrekkelig. Den
inneholder mye finstoff og har vid gradering. Det gjør at samfengt masse kan fungere som sikring og
som filter i ett, slik at det ikke er nødvendig med eget filterlag, men det må vurderes i hvert enkelt
tilfelle. (Avsnitt 4.4 og 4.5 beskriver krav til filter.)
Samfengt masse gir ofte rimelig og robust sikring, men faren for utvasking av finstoff bør vurderes.
Utvasking kan kompenseres ved å legge ut ekstra tykk sikring, f.eks. t min > 2 D 50 .
For å beskrive graderingen, kan man angi en nedre og en øvre graderingskurve som sikringen skal
ligge mellom. En trepunkts graderingskurve som gir et intervall for D 15 , D 50 og D 85 , og D maks , er
vanligvis tilstrekkelig. Grensene bør ikke være så snevre at massen blir vanskelig å produsere.
Ofte ønsker vi å vite sammenhengen mellom ulike diametre på siktekurven, f.eks. å anslå D 50 når vi
vet D 30 . Den sammenhengen er bestemt av formen på siktekurven, som avhenger av fjellkvalitet,
sprengningsmetode osv.
Hvis vi kjenner graderingen (D 85 /D 15 ) og D 50 kan vi bruke Figur 47 til å anslå de ulike steinstørrelsene.
Kurven er dimensjonsløs og gir D x i forhold til D 50 . Tilsvarende gir Figur 48 steinstørrelsen i forhold
til D 30 . Kurvene forutsetter at steinstørrelsen er Rosin – Rammler fordelt. Det er en vanlig antagelse
for sprengt stein.
67