29.04.2014 Views

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Først bruker vi Froudetallet til å bestemme hvilken <strong>for</strong>mel vi skal bruke. Deretter<br />

beregner vi steinstørrelse ut fra vannhastighet og dybde. I beregningene bruker vi<br />

maksimaldybden, selv om vi egentlig skal bruke vanndybden ved foten <strong>av</strong> landkaret. Ved<br />

Middøla er elvebunnen flat og gjennomløpet lite, så <strong>for</strong>skjellen blir ikke stor.<br />

Maksimaldybden er enklere å finne fra HEC-RAS beregningene og gir resultat som er på<br />

den sikre siden.<br />

I beregningen skal vi bruke hastigheten ved foten <strong>av</strong> landkaret. I dette tilfellet er den lik<br />

hastigheten i gjennomløpet, som vi har funnet fra HEC-RAS beregningen (Tabell V - 8).<br />

Beregningen, som er vist i tabellen på slutten <strong>av</strong> eksemplet, gir D 50 = 0,8 m. Det er så stor<br />

stein at sikringen må utføres som en plastring. Tykkelsen, t, skal være den største <strong>av</strong> 2 D 50<br />

eller D maks . Med en ensgradert plastring er det t = 2 D 50 = 1,6 m som blir<br />

dimensjonerende.<br />

Som kontroll kan vi bruke Maynords metode (<strong>av</strong>snitt 4.6) <strong>for</strong> beregning <strong>av</strong> bunnsikring.<br />

Hvis vi setter karakteristisk hastighet til 1,25 ganger hastigheten i gjennomløpet (<strong>av</strong>snitt<br />

4.6.1), får vi V kar = 5,6 m/s. Fra Figur 58 finner vi D 30 = 0,67 m. Det stemmer bra med D 50<br />

= 0,8 m. Merk at vi nå brukte Maynords metode uten<strong>for</strong> området den er ment <strong>for</strong>.<br />

Sikringens utstrekning og ut<strong>for</strong>ming<br />

Broen innsnevrer strømningstverrsnittet så mye at hastigheten i hele gjennomløpet blir<br />

unaturlig høy. Gjennomløpet blir utsatt <strong>for</strong> innsnevringserosjon i tillegg til lokal erosjon<br />

<strong>for</strong>årsaket <strong>av</strong> virvler nær landkarene. Der<strong>for</strong> er det nødvendig å sikre hele gjennomløpet,<br />

ikke bare landkarene. Løsningen i Figur 88 er et godt utgangspunkt, men må tilpasses<br />

<strong>for</strong>holdene på stedet.<br />

Sikringen bygges opp med to lag ensgradert stein med D = 800 mm. Under sikringen bør<br />

det ligge et filter <strong>av</strong> et åpent (permeabelt) men sterkt geotekstil. Det kan være nødvendig<br />

å beskytte geotekstilet med et lag grus før plassering <strong>av</strong> plastringssteinen. Topp sikring<br />

bør ha samme nivå som eksisterende elvebunn. I praksis vil det være vanskelig å få<br />

plassert to lag med 800 mm stein under broen når sikringen skal utføres etter at brodekket<br />

er bygget.<br />

På grunn <strong>av</strong> problem med bunnsenking og erosjon, bør sikringen føres godt oppstrøms<br />

broen og tilpasses terrenget. På nedstrøms side må det sikres mot undergr<strong>av</strong>ing. Der må<br />

<strong>av</strong>slutningen sees i sammenheng med hvilken løsning man velger <strong>for</strong> å sikre det bratte<br />

partiet ca. 15 til 20 m nedstrøms broen. Skal sikringen rundt broen holde, er det helt<br />

nødvendig at partiet nedstrøms er stabilt. Hvis ikke vil bunnsenking som beveger seg<br />

oppstrøms undergr<strong>av</strong>e sikringen ved broen.<br />

30

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!