VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

• Erosjonsstabilitet av selve terskelen, dvs. stabilitet av topp, skråning, flanker og terskelfot, både for terskler av fast materiale og løsmasseterskler. Dette er nærmere behandlet i avsnitt 4.13. 3.3.2 Steingrupper og celleterskler Steingrupper eller blokker spredt både over bredden og over en lang strekning av elveløpet vil gi en moderat heving av vannstanden ved alle vannføringer. Det kan oppstå lokal erosjon omkring elementene, men de kan gi en gjennomsnittlig reduksjon av materialtransporten og på sikt kan det oppstå et strykparti over og rundt slike steingrupper. Denne type bunnsikring gir et mer naturlig utseende og virkning enn mer konstruerte terskler. Steingrupper og enkeltblokker må grunnes godt ned og gis et mest mulig uryddig og ’rufsete’ utseende. Kulpetrinn eller såkalte celleterskler er fallserier av terskler og kunstige kulper i bratte elveløp Vannstrømmen kan styres fra kulp til kulp ved å variere dimensjonene og plasseringen av steinen. Bruk av steingrupper og celleterskler er nærmere beskrevet i Vassdragshåndboka (Sæterbø 2009). 3.4 Sikring mot lokal erosjon – omkring konstruksjoner i løpet Lokal erosjon kan oppstå i tilknytning til erosjonssikringer og konstruksjoner i vassdrag. Erosjonen kan oppstå som en følge av endrede strømforhold, for eksempel der en plasserer en pilar eller bune ut i løpet eller samler strømmen gjennom en kulvert, over en terskel eller ved å plassere en fylling ut i løpet. Erosjonen kan også oppstå som en følge av at motstanden mot erosjon endres og angrepspunktet for erosjon forflyttes. Eksempler på steder der det kan være aktuelt å være oppmerksom på faren for lokal erosjon og sikre mot dette er listet opp nedenfor. • Omkring konstruksjoner som står i eller stikker ut i elveløpet, vanligvis sikres det ved bruk av steinlag, støpte blokker eller matter. • Ved midlertidige utfyllinger ut i elveløpet. • Nedstrøms kant av dekklag mot undergraving. • Inn og utløp ved kulverter, bruer, innsnevringer og kanaler. Sikres med dekklag av stein eller spesielt utformede energidrepere for å hindre tilbakegraving og undergraving. • Sikring av terskelskråninger og nedstrøms foten av terskler (oppbygging av selve terskelen og bunnen nedstrøms). • Sikring mot lokale isskader. 3.4.1 Energidrepere Energidrepere er konstruksjoner som plasseres i eller nedstrøms bratte vannløp med stor vannhastighet, for å omforme rettlinjet strømning til turbulens og virvler og dermed begrense lokale skadevirkninger når strømmen møter eroderbar grunn eller på annen måte kan gjøre stor skade. Mest vanlig er spesielt utformede groper eller dype kulper med en terskelformet vegg eller innsnevring som avslutning. Men det brukes også serier av terskler, faststøpte blokker eller store stein plassert systematisk i vannstrømmen, slik at den bremses undervegs før den når eroderbar grunn med mindre helling. 57
Typiske eksempler på bruk av energidrepere er • Kulvertutløp. • Nedstrøms luker og flomløp. • Etter innsnevringer, som nedstrøms broløp eller ved overgang fra kanal til naturlig elveløp. • Nedstrøms terskler. Det er etter hvert utformet mange standardløsninger for noen typer overganger. Noen av disse er nærmere beskrevet i kapittel 4. 3.4.2 Sikringsprinsipp for peler og brokar Omkring pilarer, peler og brokar utvikles lokale soner med økt skjærspenning både foran og langs sidene i forhold til strømretningen. Virkningen har begrenset utstrekning og er avhengig av mange faktorer: • vannhastighet • dybde • form og retning på konstruksjonen i forhold til strømretningen • areal av det strømtverrsnitt som blokkeres • bunnmateriale Der det er fare for erosjon, vil det i mange tilfeller bare være nødvendig å sikre i en begrenset sone. Dette utføres etter de samme prinsipper som er beskrevet for vanlig elvebunn, men med begrenset horisontal utstrekning. Står konstruksjonen på peler eller nedgravd fundament, bør oversiden av disse legges så dypt at erosjon ikke kan vaske kantene fri. Hvis det skjer vil det innføre et større areal som forstyrrer strømmen og kompliserer erosjonsbildet. Det er på den annen side ikke uheldig om toppflaten på et pælehode eller et fundament avdekkes nærmest en pilar under dimensjonerende vannføring. Erosjonsgroper som dannes under stor flomvannføring, vil gjerne fylles delvis igjen ved mer normale vannføringer. 58
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4:
Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6:
2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7:
Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16:
• Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18:
Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20: Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22: Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24: Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26: * U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28: Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30: På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32: Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34: 2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36: Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38: Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40: Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42: Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44: 2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46: Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48: Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50: 2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52: 2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53 and 54: 2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 55 and 56: Figur 26 Avstand mellom terskler (B
Page 57 and 58: 2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60: Her er: H = energihøyden over ters
Page 61 and 62: 2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 63 and 64: Prinsippskisse for erosjonssikring
Page 65 and 66: samme måte som for sikring uten fi
Page 67 and 68: 3.2.4 Matter og gabioner Som altern
Page 69: Figur 40 Plassering av buner for å
Page 73 and 74: 4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76: 4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77 and 78: Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 79 and 80: 4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget T
Page 81 and 82: Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84: 6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86: Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88: • Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90: Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92: 4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94: Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96: 4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98: Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100: Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102: 4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104: Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106: Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108: For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110: Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112: 4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114: Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116: Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118: utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120: Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122:
Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124:
Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126:
min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128:
Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130:
Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132:
4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134:
Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136:
4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138:
Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140:
4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142:
Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144:
Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145 and 146:
Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 147 and 148:
Introduksjon til eksempel 1 til 5 o
Page 149 and 150:
Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151 and 152:
Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 153 and 154:
Maynords metode, fullstendig beregn
Page 155 and 156:
Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 157 and 158:
Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-
Page 159 and 160:
Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162:
Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164:
Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166:
Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168:
Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170:
De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172:
Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174:
Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176:
Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178:
Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180:
foreslår, må man forvente erosjon
Page 182:
Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?