VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

Eksempel 1: Maynords metode, fullstendig beregning Maynords metode er egnet for dimensjonering av bunn og sidesikring under vanlige forhold, i elver som er slakere enn 1:50. Metoden er beskrevet i detalj i avsnitt 4.6. I dette eksemplet brukes Maynords metode for dimensjonering av sidesikring for Ystines. Inngangsdata og beregninger er vist i tabellen på neste side. Under er noen kommentarer til beregningene. Eksempel 2 viser en forenklet beregning basert på Maynords metode. Vanndybden y 0 For sidesikring skal man bruke dybde og hastighet for et punkt 20 % av dybden opp på sikringen, vi forenkler litt og setter y o = 0,8 y maks = 8,4 m. Radius, R/W Relativ radius, dvs. kurveradius delt på bredden av hovedløpet, bestemmer vannhastighet i yttersvingen. Vi måler på kartet og finner radius, R = 200 m (til hovedløpets senterlinje) og bredden av hovedløpet, W = 75 m, som gir relativ radius R/W = 2,7. Vannhastighet, U For sidesikring skal vi bruke dybdemiddelhastigheten målt 20 % av dybden opp på skråningen, dvs. U = U ss . Forholdet mellom U ss og V finner vi fra Figur 57. R/W = 2,7 gir U ss /V = 1,5. U ss = 1,5 V = 1,5·2,8 = 4,2 m/s. Den krappe kurven fører altså til 50 % hastighetsøkning. Koeffisient for sikringstykkelse, C t Vi antar vanlig minimumstykkelse på sikringen, dvs. den største av t = D maks og t = 1,5 D 50 . Det gir ingen tykkelseskorreksjon, dvs. C t = 1. Hadde vi brukt tykkere sikring hadde C t blitt mindre enn en, som betyr at vi kunne greid oss med mindre steinstørrelse. Koeffisient for skråningshelling, K 1 Sikring som ligger i en bratt skråning er mindre stabil enn om den ligger flatt. Ved Ystines heller elvebreddene ca. 1:1,5, som gir K 1 = 0,7 (Figur 56). Bredden er bratt, og utsettes for stor belastning. Hvis mulig bør den gjøres slakere. For skråninger slakere enn 1:4 er det ingen stabilitetsreduksjon, dvs. K 1 = 1. Steinens egenvekt Foreløpig vet vi ikke hvilket brudd steinen vil bli tatt fra, og da er det vanlig å anta ρ s = 2600 kg/m 3 . Tettheten bør kontrolleres når steinbruddet er valgt. Sikkerhetsfaktoren, S f Med sikkerhetsfaktor, S f , lik 1 må vi forvente noe skade på sikringen. Maynord anbefaler S f , lik 1,1 som minimum. For Ystines har vi både en skikkelig flomberegning og en god hydraulisk beregning. Vi velger derfor S f = 1,1. Stabil steinstørrelse, D 30 Ved hjelp av Maynords formel finner vi D 30 > 0,42 m, og velger D 30 = 0,45 m. 7
Maynords metode, fullstendig beregning Parameter Symbol Verdi Enhet Kommentar Vannhastighet V 2,8 m/s Gjennomsnittshastigheten (V = Q/A) Vanndybde y o 8,4 m Dybde 20 % opp på sidesikringen, se Figur 53. Bredde av hovedløp W 75 m Målt på kart Radius R 200 m Målt på kart Sideskråning (1:n) n 1,5 - Bør ikke være brattere enn 1:1,5. Sikkerhetsfaktor S f 1,1 - Vi velger S f = 1,1, som er minste anbefalte verdi. Beregn R/W R/W 2,7 - Radius delt på bredde av hovedløp (relativ radius). Stabilitetskoeffisient C s 0,3 - Vi bruker bruddstein, som gir C s = 0,3 (avsnitt 4.6.1). Koeffisient for vertikal C v 1,2 - Avhenger av R/W , fra Figur 54. hastighetsfordeling Koeffisient for sikringstykkelse C t 1 - Sikringstykkelsen er lik den største av D maks eller 1,5 D 50. (Avsnitt 4.6.1). Hastighetskorreksjon for U ss /V 1,5 - U ss /V bestemmes vha. Figur 57 yttersving Lokal hastighet midlet U ss 4,2 m/s U ss = 1,5 V over dybden Spesifikk tetthet s 2,6 - Tetthet = 2600 kg/m 3 Koeffisient for skråningshelling K 1 0,7 - For skråningshelling 1:1,5, K 1 = 0,7, se Figur 56. Beregn minste D 30 D 30 0,42 m Formel (4.16) ⎡⎛ D30 = S f CsCV Ct y0 ⎢⎜ ⎢⎣ ⎝ Velg D 30 D 30 0,45 m Runder opp til 0,45 m 1 Bestem D 50 D 50 0,55 m D 50 = 1,2 D 30 1 Bestem D 15 D 15 0,30 m D 15 = 0,6 til 0,9 D 50 1 Bestem D 85 D 85 0,80 m D 85 = 1,3 til 1,5 D 50 1 s −1 1 Bestem D maks D maks 1,10 m D maks = 1,5 D 50 , D maks < 2 D 50 Bestem t t 1,10 m tmin ≥ 300 mm , t ≥ Dmaks t ≥ 1, D . min 5 50 ⎞ ⎟ ⎠ 0,5 U ⎤ ⎥ K1gy0 ⎥⎦ min og 1 Basert på gradering der 1,5 < D 85 /D 15 < 2,5, som er ensgradert i forhold til norsk praksis. Man kan velge videre korngradering, men det anbefales at D 85 /D 15 < 7. 2,5 8
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4:
Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6:
2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7:
Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16:
• Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18:
Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20:
Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22:
Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24:
Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26:
* U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28:
Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30:
På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32:
Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34:
2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36:
Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38:
Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40:
Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42:
Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44:
2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46:
Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48:
Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50:
2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52:
2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53 and 54:
2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 55 and 56:
Figur 26 Avstand mellom terskler (B
Page 57 and 58:
2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60:
Her er: H = energihøyden over ters
Page 61 and 62:
2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 63 and 64:
Prinsippskisse for erosjonssikring
Page 65 and 66:
samme måte som for sikring uten fi
Page 67 and 68:
3.2.4 Matter og gabioner Som altern
Page 69 and 70:
Figur 40 Plassering av buner for å
Page 71 and 72:
Typiske eksempler på bruk av energ
Page 73 and 74:
4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76:
4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77 and 78:
Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 79 and 80:
4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget T
Page 81 and 82:
Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84:
6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86:
Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88:
• Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90:
Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92:
4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94:
Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96:
4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98:
Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100:
Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102: 4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104: Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106: Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108: For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110: Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112: 4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114: Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116: Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118: utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120: Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122: Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124: Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126: min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128: Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130: Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132: 4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134: Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136: 4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138: Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140: 4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142: Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144: Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145 and 146: Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 147 and 148: Introduksjon til eksempel 1 til 5 o
Page 149 and 150: Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151: Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 155 and 156: Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 157 and 158: Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-
Page 159 and 160: Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162: Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164: Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166: Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168: Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170: De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172: Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174: Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176: Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178: Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180: foreslår, må man forvente erosjon
Page 182: Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?