VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

Blokkighet (BLc) Blokkighet, BLc, er volumet av steinen delt på volumet av den minste, rettvinklede boksen som steinen får plass i (Figur 43). Her er: ⎛ M BLc = ⎜ ⎝ ρ s 1 ⎞ ⎟ ⋅ 100 XYZ ⎠ (4.4) BLc = blokkighet (%) M = steinens masse (kg) ρ s = steinens tetthet (kg/m 3 ) X, Y, Z = boksens sidekanter (m) BLc gis i prosent. Høy BLc betyr at steinen er kompakt, rektangulær og lett å plassere i god kontakt med nabostein. Figur 44 Eksempel på blokkighet, fra venstre 80 %, 60 % og 40 % (CIRIA, CUR et al. 2007) Figur 45 Sammenlikning av LT og BLc (CIRIA, CUR et al. 2007) 65
4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget Tykkelsen på sikringslaget, t, bør oppfylle følgende krav (Brown 1989): • tmin ≥ 300 mm t ≥ D • min maks t • min ≥ 1, 5D50 Minstetykkelsen på 300 mm er nødvendig for praktisk plassering av massene. For å unngå utstikkende stein, må sikringen minst være like tykk som største stein ( t min ≥ Dmaks stein, særlig i grupper, bør unngås. Det gir store hulrom mellom steinene og dårlig beskyttelse av underlaget. Det er vanlig å gjøre sikringen tykkest i foten av skråningen, der belastningen er størst, og tynnere videre oppover. ). Stor For velgradert masse er kravet tmin ≥ 1, 5D50 vanligvis oppfylt når t min ≥ D maks . For ensgradert masse D85 ( D ≤ 2) blir kravet tmin ≥ 1, 5D50 dimensjonerende. 15 Der det brukes samfengt masse med mye finstoff, må man vurdere faren for utvasking og eventuelt øke tykkelsen ut over minstekravet. Hvis sikringen legges ut under vann, bør tykkelsen økes med 50 % for å kompensere utvasking når massen plasseres. Faren for utvasking vil avhenge av massen, vanndybde, vannhastighet og utstyret som brukes, og bør vurderes i hvert tilfelle. Drivgods som tømmer, trær og isflak kan skade sikringen. Der en kan vente moderat drivgodsbelastning er det vanligvis tilstrekkelig at sikringen er tykkere enn 400 mm (USACE 1991). Hvis sikringen får stor belastning fra drivis, drivgods eller bølger, bør tykkelsen økes med 150 til 300 mm, og steinstørrelsen bør økes tilsvarende (Brown 1989). Gjøres sikringen tykkere enn t min , så øker stabiliteten. Virkningen er minst for ensgradert masse og størst for velgradert (se Figur 55). 4.3.5 Sikringens korngradering Korngraderingen beskriver fordeling av steinstørrelse (kornstørrelse) i massen. Vektandelen av de ulike fraksjonene (størrelsene) tegnes opp i en summasjonskurve, som kalles korngraderingskurve. Figur 46 viser eksempel på korngraderingskurver. x-aksen viser lengden av sidekanten til de kvadratiske åpningene i sikten, dvs. siktstørrelsen. y-aksen viser andelen av massen, etter vekt, som passerte gjennom sikten. Når kurven er bratt er det liten forskjell på største og minste stein. Da sier vi at massen er ensgradert. Hvis kurven er slak, så er det stor forskjell på minste og største stein. Da sier vi at massen har vid gradering. Hvis det er lik fordeling av ulike kornstørrelser blir kurven rettlinjet, og da er massen velgradert. Hvis enkelte fraksjoner (kornstørrelser) mangler, så får kurven horisontale parti. Vi sier at det er sprang (gap) i graderingskurven. Slik masse kan være dårlig egnet som filter. 66
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4:
Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6:
2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7:
Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16:
• Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18:
Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20:
Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22:
Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24:
Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26:
* U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28: Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30: På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32: Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34: 2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36: Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38: Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40: Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42: Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44: 2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46: Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48: Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50: 2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52: 2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53 and 54: 2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 55 and 56: Figur 26 Avstand mellom terskler (B
Page 57 and 58: 2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60: Her er: H = energihøyden over ters
Page 61 and 62: 2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 63 and 64: Prinsippskisse for erosjonssikring
Page 65 and 66: samme måte som for sikring uten fi
Page 67 and 68: 3.2.4 Matter og gabioner Som altern
Page 69 and 70: Figur 40 Plassering av buner for å
Page 71 and 72: Typiske eksempler på bruk av energ
Page 73 and 74: 4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76: 4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77: Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 81 and 82: Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84: 6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86: Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88: • Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90: Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92: 4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94: Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96: 4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98: Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100: Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102: 4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104: Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106: Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108: For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110: Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112: 4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114: Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116: Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118: utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120: Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122: Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124: Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126: min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128: Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130:
Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132:
4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134:
Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136:
4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138:
Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140:
4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142:
Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144:
Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145 and 146:
Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 147 and 148:
Introduksjon til eksempel 1 til 5 o
Page 149 and 150:
Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151 and 152:
Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 153 and 154:
Maynords metode, fullstendig beregn
Page 155 and 156:
Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 157 and 158:
Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-
Page 159 and 160:
Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162:
Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164:
Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166:
Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168:
Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170:
De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172:
Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174:
Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176:
Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178:
Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180:
foreslår, må man forvente erosjon
Page 182:
Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?