VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget
Tykkelsen på sikringslaget, t, bør oppfylle følgende krav (Brown 1989):
•
tmin ≥ 300 mm
t
≥ D
•
min maks
t
•
min
≥ 1,
5D50
Minstetykkelsen på 300 mm er nødvendig for praktisk plassering av massene.
For å unngå utstikkende stein, må sikringen minst være like tykk som største stein ( t
min
≥
Dmaks
stein, særlig i grupper, bør unngås. Det gir store hulrom mellom steinene og dårlig beskyttelse av
underlaget.
Det er vanlig å gjøre sikringen tykkest i foten av skråningen, der belastningen er størst, og tynnere
videre oppover.
). Stor
For velgradert masse er kravet tmin ≥ 1,
5D50
vanligvis oppfylt når t min
≥ D maks
. For ensgradert masse
D85 ( D ≤ 2)
blir kravet tmin ≥ 1,
5D50
dimensjonerende.
15
Der det brukes samfengt masse med mye finstoff, må man vurdere faren for utvasking og eventuelt
øke tykkelsen ut over minstekravet.
Hvis sikringen legges ut under vann, bør tykkelsen økes med 50 % for å kompensere utvasking når
massen plasseres. Faren for utvasking vil avhenge av massen, vanndybde, vannhastighet og utstyret
som brukes, og bør vurderes i hvert tilfelle.
Drivgods som tømmer, trær og isflak kan skade sikringen. Der en kan vente moderat
drivgodsbelastning er det vanligvis tilstrekkelig at sikringen er tykkere enn 400 mm (USACE 1991).
Hvis sikringen får stor belastning fra drivis, drivgods eller bølger, bør tykkelsen økes med 150 til 300
mm, og steinstørrelsen bør økes tilsvarende (Brown 1989).
Gjøres sikringen tykkere enn t min , så øker stabiliteten. Virkningen er minst for ensgradert masse og
størst for velgradert (se Figur 55).
4.3.5 Sikringens korngradering
Korngraderingen beskriver fordeling av steinstørrelse (kornstørrelse) i massen. Vektandelen av de
ulike fraksjonene (størrelsene) tegnes opp i en summasjonskurve, som kalles korngraderingskurve.
Figur 46 viser eksempel på korngraderingskurver. x-aksen viser lengden av sidekanten til de
kvadratiske åpningene i sikten, dvs. siktstørrelsen. y-aksen viser andelen av massen, etter vekt, som
passerte gjennom sikten.
Når kurven er bratt er det liten forskjell på største og minste stein. Da sier vi at massen er ensgradert.
Hvis kurven er slak, så er det stor forskjell på minste og største stein. Da sier vi at massen har vid
gradering.
Hvis det er lik fordeling av ulike kornstørrelser blir kurven rettlinjet, og da er massen velgradert. Hvis
enkelte fraksjoner (kornstørrelser) mangler, så får kurven horisontale parti. Vi sier at det er sprang
(gap) i graderingskurven. Slik masse kan være dårlig egnet som filter.
66