VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

2.12.4 Bunnis
Denne istypen dannes ved stor produksjon av sarr (underkjølte iskrystaller). Dette oppstår gjerne i
kraftige kuldeperioder på senhøsten før islegging. Produksjon av sarr forsterkes gjerne i regulerte
vassdrag nedenfor kraftstasjonsutløp, da det her tilføres store mengder oppvarmet vann vinterstid
sammenlignet med naturlig vintervannføring i uregulerte vassdrag. Sarret fester seg til bunnen ved
omrøring av vannmassene, og dette skjer gjerne ved utløpsbrekk til lengre stilleflytende kulper. Det
kan også bygge seg opp store mengder sarr på kunstig anlagte terskler og buner (Figur 19).
Oppbyggingen av sarr kan bli så omfattende at det dannes bunnisdammer og disse kan erfaringsmessig
bli opp mot 3 – 4 meter høye. Slike bunnisdammer vil demme opp vann og gi forhøyd oppstrøms
vannstand. Ved brå overgang til mildvær kort tid etter at bunnisdammene er dannet kan dammene
løsne på kort tid, noe som kan medføre stor og brå nedstrøms vannføringsøkning (flombølge).
Bunnisdammer over bare deler av elvetverrsnittet vil gi økt strømning i den åpne delen av elva, og brå
oppløsning av isdammer som har vært tilfrosset hele vinteren kan gi uforutsigbare strømnings- og
flomforhold.
Figur 19 Løsmasseterskel med is (Garbergelva, Selbu)
2.13 Belastning fra bølger
Bølger fra vind eller båttrafikk kan føre til kraftig erosjon, men erosjonssikring mot bølger blir ikke
behandlet i denne veilederen.
Kystverkets Norsk molohåndbok (Lothe 2000) gir utførlige anvisninger for beregning av bølgehøyde
og sikring mot bølger.
Retningslinjer for laster og dimensjonering (NVE 2003) beskriver beregning av bølgehøyde og
oppskylling. Retningslinjer for fyllingsdammer (NVE 2007) beskriver beregning av steinstørrelse. I
30