VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

terskelen lav i forhold til vannføringen, vil den overkritiske strømmen kunne fortsette over terskelen, ev. med litt korrigert vannflate. Plasseres terskelen på en elvestrekning med fast bunn uten sedimenttransport, vil virkningen av terskelen strekke seg en strekning gitt av naturlig bunnhelling og vannføring. For en enkel tilnærming av hvor langt terskelen minst vil ha effekt bakover, kan en bruke formelen: Her er: L x > h / S 0 (2.28) L x = terskelens demningslengde (m) h = terskelhøyden over elvebunnen (m) S 0 = naturlig bunnhelling oppstrøms terskelen (m/m) Denne formelen regner imidlertid med horisontal vannflate. Pga. friksjon mot bunnen vil vannflaten ikke være horisontal bakover fra terskelen. Formel (2.28) passer derfor dårlig ved store vannføringer med mye falltap. Da må en ta hensyn til oppstuvningskurven og et eventuelt vannstandssprang. Forløpet bakover blir forskjellig om strømningen uten terskelen er under- eller overkritisk. Plasseres terskelen på en strekning med sedimenttransport, vil elvebunnen ha en naturlig helling tilpasset denne. Terskelen vil da medføre avleiring, som over tid vil heve bunnen bakover til den igjen får stabil helling. Er vannføring og sedimentforhold som før, vil den nye bunnen tilsist bli parallell med den gamle, men hevet med terskelhøyden. Er vannføring og sedimentforhold endret slik at elvebunnen eroderer uten terskelen, vil den nye bunnen oppstrøms terskelen få en redusert stabil helling, S ny . Er det flere terskler i serie på en strekning med jevn bunnheling, er det naturlig å tilpasse terskelavstander og terskelhøyder slik at virkningene ikke overlapper. Imidlertid vil dette ikke være en entydig situasjon, da oppstuvningskurven trenger lengre strekning for å tilpasse seg naturlig vanndybde jo større vannføringen er. Terskelserier konstrueres derfor oftest ut fra en valgt dimensjonerende flom. Figur 26 viser situasjonen mellom to terskler, som er plassert med avstand bestemt av formelen: h L > (2.29) S − Her er: 0 S ny L = avstanden mellom tersklene (m) h = terskelhøyden over elvebunnen (m) S 0 = naturlig bunnhelling mellom tersklene (m/m) S ny = ny, stabil bunnhelling mellom tersklene (m/m). S f i Figur 26. Ny, stabil bunnhelling etter at terskelen er på plass er viktig for å bestemme avstanden mellom tersklene, men vanskelig å beregne sikkert. Ny bunnhelling avhenger av massetransport inn (mengde og størrelse) og forholdene i elva mellom tersklene (fall, bredde, dybde og ruhet). I noen tilfelle fylles elva mellom tersklene på kort tid, i andre tilfeller kan det ta flere år. Den enkleste metoden for å anslå ny, stabil bunnhelling er å bruke en formel for stabil steinstørrelse, se f.eks. kapittel 2.6 og 2.7. Eksempel på litt spesielle terskler er vist på Figur 27 og 28. 41
Figur 26 Avstand mellom terskler (Biedenharn 1997) Figur 27 Stabilisering med betongvegger og -terskler (Ribeira Brava, Madeira) 42
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4: Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6: 2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7: Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11: Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12: Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16: • Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18: Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20: Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22: Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24: Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26: * U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28: Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30: På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32: Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34: 2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36: Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38: Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40: Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42: Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44: 2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46: Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48: Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50: 2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52: 2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53: 2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 57 and 58: 2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60: Her er: H = energihøyden over ters
Page 61 and 62: 2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 63 and 64: Prinsippskisse for erosjonssikring
Page 65 and 66: samme måte som for sikring uten fi
Page 67 and 68: 3.2.4 Matter og gabioner Som altern
Page 69 and 70: Figur 40 Plassering av buner for å
Page 71 and 72: Typiske eksempler på bruk av energ
Page 73 and 74: 4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76: 4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77 and 78: Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 79 and 80: 4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget T
Page 81 and 82: Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84: 6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86: Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88: • Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90: Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92: 4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94: Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96: 4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98: Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100: Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102: 4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104: Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106:
Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108:
For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110:
Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112:
4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114:
Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116:
Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118:
utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120:
Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122:
Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124:
Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126:
min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128:
Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130:
Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132:
4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134:
Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136:
4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138:
Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140:
4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142:
Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144:
Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145 and 146:
Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 147 and 148:
Introduksjon til eksempel 1 til 5 o
Page 149 and 150:
Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151 and 152:
Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 153 and 154:
Maynords metode, fullstendig beregn
Page 155 and 156:
Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 157 and 158:
Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-
Page 159 and 160:
Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162:
Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164:
Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166:
Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168:
Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170:
De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172:
Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174:
Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176:
Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178:
Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180:
foreslår, må man forvente erosjon
Page 182:
Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?