VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

Eksempel 4: Shields’ formel Shields’ formel, som beskrives i avsnitt 2.6, bruker skjærspenning for å beregne stabil steinstørrelse. Dette eksemplet viser Shields’ formel brukt til dimensjonering av sidesikring ved Ystines. Tabellen under viser inngangsverdier og beregninger. Gjennomsnittlig skjærspenning for hovedløpet, τ m , finner vi fra HEC-RAS modellen som ble brukt ifm. flomsonekartleggingen. Den må vi øke for å ta hensyn til at vi skal sikre yttersiden av en krapp kurve. I tillegg må vi ta hensyn til at sikringen ligger i en bratt sideskråning. Til slutt multipliserer vi med en faktor på 1,1 for å ta hensyn til at Shields’ formel med C = 0,05, representerer bruddgrensen. Vi bør ha større sikkerhet enn det. Shields’ formel gir ca. halvparten så stor diameter som Maynords metode og knapt 15 % av Escarameias verdi. Parameter Symbol Verdi Enhet Kommentar Skjærspenning τ m 44 N/m 2 Gjennomsnitt for hovedløpet. Bredde av hovedløp W 75 m Se Figur 53 Radius R 200 m Radius for kurve, se Figur 53. Beregn R/W R/W 2,7 - Radius delt på bredde av hovedløp (relativ radius). Korreksjon for kurve τ/τ m 1,9 Funksjon av R/W, fra Figur 15 Effektiv skjærspenning τ 84 N/m 2 Skjærspenning mot yttersving Tetthet ρ s 2600 kg/m 3 Tetthet for stein Finn C θ C θ 1,51 - Korreksjonsfaktor for sideskråning, fra Figur 60. Beregn D 50 ’ vha. Shields’ D 50 ’ 0,11 m τ D formel 50 = , 0,05g( ρ s − ρ) formel (2.12). Korriger for sideskråning D 50 ’’ 0,17 m Korreksjon for sideskråning, D 50 ’’ = C θ D 50 ’ Multipliser med sikkerhetsfaktor D 50 0,19 m Sikkerhetsfaktor D 50 = 1,1D 50 ’’ Velg D 50 D 50 0,20 m Runder opp fra 0,19 m Bestem D 30 D 30 0,16 m D 30 = 0,8 D 50 (for sammenlikning) 11
Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-11, som beskrives i avsnitt 2.7.2, bygger på Shields’ formel, men bruker hastighet, ikke skjærspenning, for å beregne stabil steinstørrelse. Dette eksemplet viser HEC-11 brukt til dimensjonering av sidesikring ved Ystines. Tabellen under viser inngangsverdier og beregninger. Parameter Symbol Verdi Enhet Kommentar Vannhastighet V ch 2,8 m/s Gjennomsnittshastighet i hovedløpet Gjennomsnittlig y ch 7,8 m Fra vannlinjeberegning med HEC-RAS. vanndybde Bredde av hovedløp W 75 m Målt på kart. Radius R 200 m Målt på kart. Beregn R/W R/W 2,7 - Radius delt på bredde av hovedløpet (relativ radius). Stabilitetsfaktor SF 2,0 - SF = 2,0. Tabell 2 side 17. Breddens helling, 1:1,5 θ 33,7˚ grader Målt fra kartet, sideskråning 1:1,5, dvs. θ = 33,7˚. Rasvinkel φ 42˚ grader Figur 7, avsnitt 2.7.2. Spesifikk tetthet s 2,6 - Tetthet 2600 kg/m 3 . 1,5 Korreksjonsfaktor for s C sg 1,05 - Csg = 2,12 /( s − 1) , formel (2.1.9). forskjellig fra 2,65 1, 5 Korreksjon for SF C sf 2,15 - C ( SF ) sf = , formel (2.20). 1 ,2 forskjellig fra 1,2 3 Beregn minste D 50 D 50 0,25 m Vch D50 = 0,00594CsgCsf 2 sin θ y 1− 0, ch [ ] 75 2 formel (2.12). Velg D 50 D 50 0,25 m Beholder beregnet verdi Bestem D 30 D 30 0,20 m D 30 = 0,8 D 50 (for sammenlikning) sin ϕ 12
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4:
Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6:
2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7:
Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16:
• Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18:
Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20:
Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22:
Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24:
Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26:
* U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28:
Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30:
På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32:
Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34:
2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36:
Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38:
Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40:
Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42:
Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44:
2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46:
Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48:
Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50:
2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52:
2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53 and 54:
2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 55 and 56:
Figur 26 Avstand mellom terskler (B
Page 57 and 58:
2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60:
Her er: H = energihøyden over ters
Page 61 and 62:
2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 63 and 64:
Prinsippskisse for erosjonssikring
Page 65 and 66:
samme måte som for sikring uten fi
Page 67 and 68:
3.2.4 Matter og gabioner Som altern
Page 69 and 70:
Figur 40 Plassering av buner for å
Page 71 and 72:
Typiske eksempler på bruk av energ
Page 73 and 74:
4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76:
4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77 and 78:
Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 79 and 80:
4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget T
Page 81 and 82:
Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84:
6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86:
Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88:
• Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90:
Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92:
4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94:
Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96:
4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98:
Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100:
Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102:
4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104:
Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106: Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108: For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110: Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112: 4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114: Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116: Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118: utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120: Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122: Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124: Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126: min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128: Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130: Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132: 4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134: Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136: 4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138: Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140: 4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142: Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144: Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145 and 146: Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 147 and 148: Introduksjon til eksempel 1 til 5 o
Page 149 and 150: Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151 and 152: Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 153 and 154: Maynords metode, fullstendig beregn
Page 155: Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 159 and 160: Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162: Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164: Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166: Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168: Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170: De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172: Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174: Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176: Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178: Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180: foreslår, må man forvente erosjon
Page 182: Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?