VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Det er ulike tilnærminger for å bestemme dimensjonerende last. Under introduseres regelbasert
dimensjonering, økonomisk optimalisering og sannsynlighet for overskridelse i anleggets levetid.
Dimensjonerende last og dimensjonerende flom er ofte det samme, men ikke alltid. Det kan være
tilfeller der andre laster enn flom kan bli dimensjonerende, f.eks. isgang eller bølger. I noen
situasjoner er det ikke den største flommen som blir dimensjonerende. Oppstuving kan føre til at
vannhastigheten går ned når vannføringen øker.
2.16.1 NVEs retningslinjer for arealplanlegging og utbygging
NVE har gitt retningslinjer for arealplanlegging og utbygging i flomutsatte områder (NVE 2008). Der
er det gitt ulike sikkerhetsnivå for ulik bebyggelse. Sikkerhetsnivåene, som gjelder for ny bebyggelse,
tar hensyn til byggets verdi og faren for tap av menneskeliv. Bygg der oversvømmelse har små
konsekvenser, slik som lagre, garasjer, naust og lignende, kan plasseres på områder som blir
oversvømt relativt ofte (anbefalt sikkerhetsnivå: 20-årsflom).
Område for boligbygging, næringsbygg og lignende, skal være sikre mot 200-års flommer. Bygg med
viktige samfunnsfunksjoner, som sykehus og beredskapsinstitusjoner, skal være sikre mot 1000-
årsflommer.
Ved flomsikring av eksisterende bebyggelse gjelder ikke disse kravene direkte. Ved flomsikring av
eksisterende bebyggelse må en i tillegg vurdere nytten i forhold til kostnadene, inkludert vedlikeholds
og reparasjonskostnader, slik at den økonomiske gevinsten blir så stor som mulig.
Også ved dimensjonering av erosjonssikring bør disse prinsippene legges til grunn. I tillegg må en ta
hensyn til at dimensjonerende last og dimensjonerende flom ikke alltid er det samme. F.eks. kan
isgang eller bølger føre til større belastning.
Ved dimensjonering av erosjonssikring bør man også vurder erosjonshastighet, faren for at erosjon vil
utløse skred eller at elven tar nytt løp inn i bebygde områder. Ved sakte sideveis erosjon der
bebyggelse ikke vil rammes på flere år, behøver en ikke like god sikring som ved hurtig erosjon som
kan føre til stor skade.
2.16.2 Økonomisk optimalisering
Gevinsten ved å bygge en erosjonssikring bør være større enn kostnadene. Et alternativ til regelbasert
dimensjonering er å dimensjonere sikringen slik at den økonomiske gevinsten blir så stor som mulig.
Bygger vi sikringen for å tåle en liten flom, f.eks. 5-års flom, så blir byggekostnadene lave. Samtidig
må vi regne med å reparere sikringen, og det den skal beskytte, hvert femte år. Derfor kan
driftskostnadene blir høye. Hvis vi dimensjonerer for en 200-års flom, blir byggekostnadene høye,
men til gjengjeld oppstår sjelden skader. Hvor snart en skade vil komme er det ingen gitt å si, se
2.16.3.
Totalkostnaden er summen av bygge- og driftskostnader over anleggets levetid. Fra et økonomisk
synspunkt bør vi dimensjonere slik at totalkostnaden blir minst mulig. Da avhenger dimensjonerende
flom både av byggekostnaden, og kostnaden for reparasjon og skade. I tillegg vil diskonteringsrenten
være viktig, fordi vi må sammenlikne framtidig vedlikeholdskostnad med dagens byggekostnad.
I praksis blir økonomisk optimalisering av erosjonssikring lite brukt. Det er vanskelig å bestemme
hvor store skader ulike flommer vil føre til, og hva skadene vil koste.
34