VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Erosjon i bunnen av elva og i yttersvinger vil ofte være årsak til at skråninger langs elveløpet
undergraves. Ved undergraving av skråninger blir disse ustabile og kan begynne å skli eller rase ut i
elva, avhengig av type løsmasser og høyde på skråningen.
Skråningsprosesser virker ofte sammen med løpserosjon ved at massene som tilføres elva fra
skråningen fjernes ved erosjon og prosessen forsetter med ny undergraving, oppsprekking, utglidning
og erosjon. Skråningsprosesser opptrer også uavhengig av løpserosjon for eksempel som en følge av
overmetning av vann i jordmassene, fryse/ tine prosesser eller overflateerosjon i skråningene.
Vegetasjon i elveskråninger medvirker til å øke skråningenes stabilitet ved at røttene binder jorda og
ved å redusere poretrykket på grunn av forbruk av vann. Vegetasjonsdekte skråninger er også mindre
sårbare for overflateerosjon. Store trær i elveskråninger er mer utsatt for rotvelt som følge av erosjon
enn mindre vegetasjon. Rotvelt ut i elva kan bidra til å styre strømmen i nye retninger og det åpne
såret ved rota kan gi elva et nytt angrepspunkt for erosjon.
Sedimenttransport foregår uavhengig av erosjon. I elver som fører med seg sedimenter, vil det ofte
foregå en utveksling av partikler med bunnen. Noen avleires, mens andre rives løs. Dersom det tilføres
like mye masse som det fjernes, er bunnen i likevekt (se Figur 1).En skiller mellom
suspensjonstransport der sedimentene holder seg svevende i vannmassene og bunntransport.
Generell erosjon har vi ved samtidig erosjon av store flater eller lange strekninger og som følge av at
det tilføres mindre sedimenter til strekningen enn det som fjernes. Dette kan skje for eksempel
nedstrøms områder med grusuttak eller dammer som holder igjen sedimenttilførselen.
Lokal erosjon oppstår ved spesielle strømforhold ofte i tilknytning til tekniske anlegg, f.eks. rundt
brukar, ved kulvertutløp og i kurver.
Det er størst erosjon og transport av løsmasser i vannmassene under en flomsituasjon. Hvor stor og
hurtig erosjon et område er utsatt for kan variere svært mye avhengig av type løsmasser (leire, sand,
grus) og vannets krefter mot det utsatte området.
2.2 Virkninger av erosjonssikringer og miljøforhold
I de fleste vassdrag som går i løsmasser er det en viss balanse mellom elveløpets form og gradient,
sedimenttilførsel og størrelse på tilførte sedimenter og sedimenter i løpet.
En erosjonssikring kan påvirke løpsforholdene både ved at motstanden lokalt mot erosjon endres og
ved at tilførselen av sedimenter til vassdraget reduseres. Hva slags virkninger en erosjonssikring vil ha
avhenger av hvordan sikringen er utformet og plassert, type løsmasser på stedet og sedimenttransport i
vassdraget.
4