VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Eksempel 1 til 5: Sammenlikning og vurdering
De ulike metodene gir veldig forskjellig steinstørrelse. Shields’ formel gir D 50 = 0,19 m,
Escarameias metode gir D 50 = 1,5 m. Maynords metode, som vi anbefaler, ligger ca. midt
mellom; D 50 = 0,50 m. Tabell V - 2 sammenstiller resultatene.
En årsak til de store forskjellene er måten formlene håndterer virkningen av den krappe
kurven. Tabellen viser D 50 beregnet for samme tverrsnitt og vannføring, men på en rett
strekning. Da blir forskjellene mye mindre; 0,10 m < D 50 < 0,15 m.
For Escarameias metode får den krappe kurven stor betydning. Punkthastigheten ved
bunnen blir mer enn dobbelt så stor som på en rett strekning, det gir nesten fem ganger så
stor stein. I tillegg dobles nesten steinstørrelsen pga. turbulenskorreksjonen. Escarameias
formel ble utviklet på rette strekninger med vannhastighet mindre enn 1,1 m/s.
Shields’ kurve gir liten stein, både i kurven og på rettstrekningen. En årsak er
sannsynligvis at når vi velger C = 0,05 aksepterer vi samtidig at en god del av
sikringsmaterialet beveger seg (Figur 6). I tillegg vet vi lite om grunnlaget for Figur 15,
som vi brukte til å øke skjærspenning pga. kurven. Den kommer fra en relativt gammel
publikasjon og blir sjelden referert til.
HEC-11 gir og relativt løse anvisninger for hvor mye steinstørrelsen bør øke i en kuve.
Virkningen av kurven inkluderes i SF sammen med is og drivgods (Tabell 2 side 17).
Maynord har den mest systematiske fremgangsmåten for å ta hensyn til virkningen av
kurver, og gir, sannsynligvis, riktigst resultat.
Maynord Escarameia Shields HEC-11
Beregnet D 50 (m) 0,50 1,50 0,19 0,25
D 50 uten kurve (m) 0,15 0,14 0,10 0,12
Tabell V - 2 Sammenstilling av resultat for Ystines
13