VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
200 mm tykt. Hvis filteret plasseres under vann, bør tykkelsen økes med 50 % <strong>for</strong> å kompensere<br />
utvasking <strong>av</strong> masse når filteret legge ut (Brown 1989).<br />
I følgende situasjoner kan grusfilter være dårlig egnet:<br />
• Der filteret må bygges i strømmende vann.<br />
• I små elver der filterlaget tar <strong>for</strong> mye plass.<br />
• Der det er vanskelig å skaffe grus med riktig gradering.<br />
• I områder med sterk turbulens.<br />
• På silt og finsand må grusfiltre bygges opp i mange lag. Det er både kostbart og vanskelig.<br />
4.4.5 Samfengt masse som filter<br />
<strong>NVE</strong> bygger ofte sikring <strong>av</strong> samfengt masse, som både skal hindre erosjon og fungere som filter.<br />
Vi vet lite om hvilken gradering samfengt masse som brukes til sikring, faktisk har. Vanligvis er nok<br />
massen <strong>for</strong> åpen i <strong>for</strong>hold til kr<strong>av</strong>ene over (<strong>av</strong>snitt 4.4.2 og 4.4.3).<br />
For eksempel, hvis underlaget består <strong>av</strong> sand med D 85b = 1 mm, så bør ikke sikringen ha D 15f større<br />
enn 5 mm <strong>for</strong> å sikre grenseflatestabilitet. For å ivareta indre stabilitet, D 60f /D 10f < 10, kan ikke<br />
sikringen ha D 60 større enn ca. 45 mm. Men, i praksis må D 60 være mellom 200 mm og 400 mm <strong>for</strong> å<br />
fungere som erosjonssikring.<br />
Antagelig oppfyller ikke sikring <strong>av</strong> samfengt masse filterkriteriene (unntatt permeabilitetskr<strong>av</strong>et) når<br />
de plasseres på leire, silt eller sand. Men, <strong>NVE</strong>s erfaring er at sikring <strong>av</strong> samfengt masse både er<br />
rimelig, <strong>for</strong>di man slipper eget filterlag, og står godt mot erosjon.<br />
Det er uansett viktig å vurdere faren <strong>for</strong> utvasking <strong>av</strong> underlaget. Silt og finsand kan lett bli vasket ut,<br />
mens leire er mindre utsatt pga. kohesiv binding mellom kornene. I områder med kraftig turbulens,<br />
grunnvannstrøm eller raske vannstandsvariasjoner, bør man være særlig oppmerksom.<br />
Filterkriteriene er utviklet <strong>for</strong> filtre med store trykkgradienter, f.eks. grunnvannsbrønner.<br />
Erosjonssikring på elvebredder er vanligvis mindre utsatt <strong>for</strong> utvasking.<br />
4.5 Filter <strong>av</strong> geotekstil<br />
Geosynteter er syntetiske material, som er spesielt laget <strong>for</strong> bruk i jord. De brukes til å holde ulike<br />
masser fra hverandre (separasjon), til å <strong>for</strong>sterke grunnen, til drenering, til tetting og som filter. Det er<br />
fire hovedgrupper <strong>av</strong> geosynteter: geotekstil, geonett, geomembraner og geokompositter.<br />
Fordeler med tekstilfilter er (Brown 1989):<br />
• Raskere å plasser enn et grusfilter.<br />
• Ofte billigere løsning enn et grusfilter.<br />
• Relativt jevn og <strong>for</strong>utsigelig kvalitet.<br />
• Stor strekkstyrke.<br />
Ulemper med tekstilfilter er (Brown 1989):<br />
• Vanskelig å plassere i vann.<br />
73