VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

Vedlegg 1: Eksempler Innholdsfortegnelse for vedlegg 1 Introduksjon til eksempel 1 til 5 om beregning av sidesikring i Stjørdalselv ved Ystines Eksempel 1: Maynords metode, fullstendig beregning Eksempel 2: Maynords metode, bruk av kurver Eksempel 3: Escarameias metode Eksempel 4: Shields’ formel Eksempel 5: HEC-11 Eksempel 1 til 5: Sammenlikning og vurdering Eksempel 6: Liadalselva, dimensjonering av plastring for en bratt elv Eksempel 7: Energidreperbasseng ved kulvertutløp Eksempel 8: Plastring ved kulvertutløp Eksempel 9: Beregning av erosjonsdyp i kurve ved Ystines. Eksempel 10: Oppbygging av et grusfilter ved Ystines Eksempel 11: Oppbygging av geotekstilfilter ved Ystines Eksempel 12: Sikring av landkarene ved Middøla bro Eksempel 13: Sikring av bropilarer for Horka bro over Namsen
Introduksjon til eksempel 1 til 5 om beregning av sidesikring i Stjørdalselv ved Ystines Eksempel 1 til 5 viser beregning av sidesikring med ulike metoder. Først beskrives området som skal sikres. Deretter beregnes steinstørrelse og sikringstykkelse med ulike metoder: 1. Maynords metode, fullstendig beregning 2. Maynords metode, bruk av kurver 3. Escarameias metode 4. Metoden beskrevet i HEC-11 5. Shields’ formel Eksemplene tar utgangspunkt i kartlegging av sikringstiltak i Stjørdalselv i Nord- Trøndelag, som viser at eksisterende sikring A 253 Berri og Ystines, er i dårlig forfatning og bør utbedres. Se utdrag fra Stjørdalselva. Erosjon, stabilitet og sikring (E. Witczak og M. Johnsen, NVE-rapport 12/2007). Sikringen ligger langs ytre bredd nedstrøms en krapp sving i elva. Sikringen fra utløpet av kurven og ca. 400 m nedstrøms beskrives som kraftig belastet. Dette stemmer med avsnitt 4.6.8 som beskriver at det er breddene nedstrøms kurven som er mest utsatt. Figur V – 1 viser kartutsnitt av strekningen som skal sikres, og Figur V - 2 viser bilder fra strekningen og Figur V - 3 viser tidligere forslag til sikring. Figur V - 4 viser kart med tverrprofil fra flomsonekartlegging. Flomberegning Strekningen omfattes av Flomsonekart, delprosjekt Hell (B.Sæther og C.K.Larsen, NVErapport 2/2004), og vi bruker flomberegningene og de hydrauliske beregningene derfra, se Tabell V-1. Vi velger å dimensjonere sikringen for Q 200 = 1730 m 3 /s. Hydraulisk beregning Vi trenger hydrauliske parametre som vannhastighet og vanndybde for å beregne steinstørrelse, og bruker resultatene fra flomsonekartleggingen. Det er tre tverrprofil på strekningen (se Figur V - 4). Vi bruker data fra tverrprofil 21 fordi det er smalest, dypest og har bratte sideskråninger (Figur V - 5). Gjentaksintervall (år) Vannføring (m 3 /s) Gjennomsnittlig vannhastighet V (m/s) Største vanndybde y maks (m) 50 1380 2,6 9,8 100 1550 2,7 10,2 200 1730 2,8 10,5 500 1970 3,0 11,0 Tabell V - 1 Resultat fra flomberegning og hydraulisk beregning 2
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4:
Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6:
2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7:
Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16:
• Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18:
Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20:
Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22:
Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24:
Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26:
* U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28:
Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30:
På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32:
Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34:
2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36:
Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38:
Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40:
Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42:
Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44:
2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46:
Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48:
Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50:
2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52:
2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53 and 54:
2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 55 and 56:
Figur 26 Avstand mellom terskler (B
Page 57 and 58:
2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60:
Her er: H = energihøyden over ters
Page 61 and 62:
2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 63 and 64:
Prinsippskisse for erosjonssikring
Page 65 and 66:
samme måte som for sikring uten fi
Page 67 and 68:
3.2.4 Matter og gabioner Som altern
Page 69 and 70:
Figur 40 Plassering av buner for å
Page 71 and 72:
Typiske eksempler på bruk av energ
Page 73 and 74:
4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76:
4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77 and 78:
Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 79 and 80:
4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget T
Page 81 and 82:
Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84:
6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86:
Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88:
• Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90:
Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92:
4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94:
Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96: 4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98: Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100: Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102: 4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104: Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106: Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108: For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110: Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112: 4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114: Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116: Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118: utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120: Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122: Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124: Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126: min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128: Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130: Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132: 4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134: Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136: 4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138: Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140: 4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142: Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144: Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145: Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 149 and 150: Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151 and 152: Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 153 and 154: Maynords metode, fullstendig beregn
Page 155 and 156: Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 157 and 158: Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-
Page 159 and 160: Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162: Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164: Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166: Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168: Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170: De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172: Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174: Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176: Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178: Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180: foreslår, må man forvente erosjon
Page 182: Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?