VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Tabell 12 Anbefalinger for avstanden mellom buner (Barkdoll 2007)
4.14.4 Bunens høyde og lengdeprofil
Toppen av bunen bør alltid ha noe fall ut mot elva. En bune planlagt med helt horisontal topp kan fort
få setninger eller skader som fører til et lavt parti der strømmen konsentreres. På den måten kan det
oppstå ytterligere skader.
Buner bør ikke være høyere enn elvebredden. Under flom vil vann bli ledet på innsiden av bunen og
det kan føre til erosjon av elvebredden og bunens landfeste. Hvis dimensjonerende vannstand er
høyere enn elvebredden bør bunen avsluttes i nivå med bredden.
Hvis elvebredden er høy nok bør bunen føres over dimensjonerende flomvannstand og utformes slik at
den ikke overtoppes nær elvebredden. Når buner som peker nedstrøms overtoppes rettes
vannstrømmen mot bredden. Ved å la bunen peke oppstrøms rettes strømmen fra vannet som renner
over bunen, mot hovedløpet.
4.14.5 Erosjon omkring buner
Virvlene omkring bunespissen forårsaker lokalerosjon dersom naturlig bunn er eroderbar. Fronten av
bunene må føres dypere enn maksimal erosjonsdybde.
Dybden av erosjonsgropa, dersom den får utvikle seg fritt, avhenger delvis av bunnmaterialet, men har
også en fysisk begrensing bestemt av at gropa til slutt skjermer for seg selv.
Formler for erosjonsdybde og utstrekning av erosjonsgropa kommer hovedsakelig fra modellforsøk.
Prototypverdier er vanskelige å skaffe, fordi gropa som utvikles under en flom, delvis fylles igjen etter
som flommen avtar. Metoder for beregning av erosjonsdyp ved utstikkere finnes f.eks. i Evaluating
scour at bridges (Richardson and Davis 1995) og Bridge scour and stream instability
countermeasures (Lagasse 2001). Metodene bygger på erfaringer fra finsand, for norske elver vil de
vanligvis gi for stort erosjonsdyp.
128