VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tabell 12 Anbefalinger <strong>for</strong> <strong>av</strong>standen mellom buner (Barkdoll 2007)<br />
4.14.4 Bunens høyde og lengdeprofil<br />
Toppen <strong>av</strong> bunen bør alltid ha noe fall ut mot elva. En bune planlagt med helt horisontal topp kan <strong>for</strong>t<br />
få setninger eller skader som fører til et l<strong>av</strong>t parti der strømmen konsentreres. På den måten kan det<br />
oppstå ytterligere skader.<br />
Buner bør ikke være høyere enn elvebredden. Under flom vil vann bli ledet på innsiden <strong>av</strong> bunen og<br />
det kan føre til erosjon <strong>av</strong> elvebredden og bunens landfeste. Hvis dimensjonerende vannstand er<br />
høyere enn elvebredden bør bunen <strong>av</strong>sluttes i nivå med bredden.<br />
Hvis elvebredden er høy nok bør bunen føres over dimensjonerende flomvannstand og ut<strong>for</strong>mes slik at<br />
den ikke overtoppes nær elvebredden. Når buner som peker nedstrøms overtoppes rettes<br />
vannstrømmen mot bredden. Ved å la bunen peke oppstrøms rettes strømmen fra vannet som renner<br />
over bunen, mot hovedløpet.<br />
4.14.5 Erosjon omkring buner<br />
Virvlene omkring bunespissen <strong>for</strong>årsaker lokalerosjon dersom naturlig bunn er eroderbar. Fronten <strong>av</strong><br />
bunene må føres dypere enn maksimal erosjonsdybde.<br />
Dybden <strong>av</strong> erosjonsgropa, dersom den får utvikle seg fritt, <strong>av</strong>henger delvis <strong>av</strong> bunnmaterialet, men har<br />
også en fysisk begrensing bestemt <strong>av</strong> at gropa til slutt skjermer <strong>for</strong> seg selv.<br />
Formler <strong>for</strong> erosjonsdybde og utstrekning <strong>av</strong> erosjonsgropa kommer hovedsakelig fra modell<strong>for</strong>søk.<br />
Prototypverdier er vanskelige å skaffe, <strong>for</strong>di gropa som utvikles under en flom, delvis fylles igjen etter<br />
som flommen <strong>av</strong>tar. Metoder <strong>for</strong> beregning <strong>av</strong> erosjonsdyp ved utstikkere finnes f.eks. i Evaluating<br />
scour at bridges (Richardson and D<strong>av</strong>is 1995) og Bridge scour and stream instability<br />
countermeasures (Lagasse 2001). Metodene bygger på erfaringer fra finsand, <strong>for</strong> norske elver vil de<br />
vanligvis gi <strong>for</strong> stort erosjonsdyp.<br />
128