VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

More documents

Recommendations

Info

3 Ulike typer erosjonssikring 3.1 Innledning Valg av løsning og type erosjonssikring er avhengig av mange faktorer, blant annet verdiene som skal sikres, årsakene til erosjonsproblemene, fysiske forhold i vassdraget (størrelse på vassdraget, hastighet, gradient, sedimentstørrelse, osv), miljøforhold, andre inngrep i vassdraget, kostnadene ved sikring i forhold til nytten, arealet man har til rådighet og så videre. Vi kan i hovedsak skille mellom tre typer erosjonssikring: • sikring av elvekanten • sikring av elvebunnen • sikring rundt konstruksjoner (lokal erosjon) 3.2 Sikring av elvekanten/ elvebredden Sikring av utsatte elveskråninger gjøres vanligvis med et dekklag av stein. I Norge er det vanlig å bruke sprengt stein. Dekklaget kan bygges opp uten et filterlag av finere masser eller filterduk (geotekstiler) mot de underliggende massene eller med et slikt lag. Dekklag kan legges på flat eller skrånende bunn, over store flater eller begrenset til lokale områder rundt utsatte partier. Dekklaget kan og bygges opp som en mur (tørrmur) og med andre materialer enn stein, som tømmer, matter, gabioner (steinfylte matter), tørrmur, betongvegger eller spunt. Dimensjonering av denne type sikring er ikke tema for denne veilederen, men metodene er beskrevet kort i dette kapitlet. Vegetasjon som erosjonsbeskyttelse kan også brukes i enkelte tilfeller og man bruker ofte nedbrytbare matter el. for å lette etablering av vegetasjon. Mer om slike metoder finnes f.eks. i Fergus (1998) eller Schiechtl (1997). Såkalte buner eller strømavvisere kan også brukes til å beskytte elvekanten mot erosjon. Buner er smale konstruksjoner som skråstilles ut fra elvebredden med vannstrømmen og slik at de bøyer av vannstrømmen som står på mot utsatt elvekant. 3.2.1 Dekklag av stein uten filterlag Dette er den vanligste form for erosjonssikring. Underlaget/ elvekanten dekkes av et lag såkalt samfengt stein og bygges opp med en fotgrøft eller større tykkelse i bunnen. Figur 34 viser sikring med fotgrøft. Samfengt stein er en blanding av forskjellige steinfraksjoner fra svært fint til grovt materiale, det vil si en vid gradering. En kan også bruke rundstein fra elva, men dette kan ikke brukes på steder med stor påkjenning eller der det er nødvendig med stor helling på sikringen. Sikringen bygges opp med en forgrøft i bunn eller med større tykkelse i bunn der det er stor påkjenning for å sikre mot undergraving av sikringen. Det er vanlig å bruke de groveste steinene en har tilgjengelig i bunnen av sikringen. Det anbefales minimum 1 m bredde og dybde på fotgrøfta/ bunnlaget men dette er avhenging av størrelse på elva og forventet bunnsenking. Mer om sikring av foten og beregning av erosjonsdyp i avsnitt 4.6.10- 4.6.12. 49
Prinsippskisse for erosjonssikring Helning ca 1:2,5 Helning ca 1:1,5-2,5 Anleggsveg ca 5 m bred Helning 1:1 Dimensjonerende flom Normal sommervannstand Erosjonssikring med stein TEGNFORKLARING Nytt elveprofil etter sikringstiltak Elveprofil før sikringstiltak Sikringsmasser - Samfengt sprengt stein Grunnmasser Fotgrøft/bunnforankring Figur 34 Prinsippskisse av sikring med samfengt stein med fotgrøft og vegetasjon Samfengte dekklag legges ut direkte på underlaget. Finfraksjonene i massene virker da som filter, mens de groveste steinene danner dekklagseffekten. Etter en tid vil de fineste fraksjoner nærmest overflaten bli erodert bort av strømmen, slik at det dannes et overflatelag som er anriket med grovere fraksjoner. Prosessen tilsvarer den naturlige prosessen som danner naturlige dekklag i vassdrag på morenegrunn. Fordi det foregår en fjerning av masse fra øvre del av laget, må massene legges ut noe tykkere enn to ganger D, der D er diameteren på de største steinene i dekklagsmassen pluss vanlig filtertykkelse. Denne ekstra tykkelsen kan beregnes om en kjenner kornfordelingen i de massene som brukes, og skjærspenningen som vannet utøver mot bunnen. Kostnadene med å legge et større volum oppveies som oftest av enklere og mer tidsbesparende utlegging. Hellingen på sikringer bør være så slak som mulig og kan gjerne variere langs sikringen. Slake sikringer er mer stabile en brattere sikringer. Typiske hellinger er fra 1:2 – 1:4. Sikringen bør også følge det eksisterende terrenget i størst mulig grad og kan gjerne gis et rufsete preg. Det kan være vanskelig å fastslå hvilken utstrekning i lengde en erosjonssikring skal ha men det bør sikres i hvert fall noen meter nedstrøms området som er utsatt for erosjon. Det er nedstrøms ende av sikringen som vil være mest utsatt for erosjon. Sikringen må forankres godt i begge ender og grunnes godt inn i skråningen og en bør tilstrebe å få en mest mulig jevn overgang mellom sikring og naturlig elvekant. 50
Page 1 and 2:
Veileder for dimensjonering av eros
Page 3 and 4:
Veileder nr 4 Veileder for dimensjo
Page 5 and 6:
2.17.4 Usikkerhet i utførelse av s
Page 7:
Vedlegg 1: Beregningseksempel Intro
Page 10 and 11:
Symbol Enhet Forklaring Avsnitt D 6
Page 12: Symbol Enhet Forklaring Avsnitt V c
Page 15 and 16: • Sikring av kulvertutløp (avsni
Page 17 and 18: Erosjon i bunnen av elva og i ytter
Page 19 and 20: Dette kan føre til en senking av e
Page 21 and 22: Figur 3 Dragkoeffisienter 2.5 Stabi
Page 23 and 24: Figur 4 Stabilitetskontroll av enke
Page 25 and 26: * U D Re* = (2.9) ν Her er: Re* =
Page 27 and 28: Her er: τ = skjærspenning mot bun
Page 29 and 30: På samme måte som for skjærspenn
Page 31 and 32: Figur 7 Rasvinkel, φ, som funksjon
Page 33 and 34: 2.8 Anbefalt beregningsmetode Vi ha
Page 35 and 36: Figur 10 Største skjærspenning i
Page 37 and 38: Figur 14 Punkthastigheter i en kana
Page 39 and 40: Velgradert sikring, f.eks. samfengt
Page 41 and 42: Figur 17 Isgang mot forbygning (fot
Page 43 and 44: 2.12.4 Bunnis Denne istypen dannes
Page 45 and 46: Figur 20 Skade som skyldes plukking
Page 47 and 48: Det er ulike tilnærminger for å b
Page 49 and 50: 2.17.1 Hva bygger formlene egentlig
Page 51 and 52: 2.17.3 Usikkerhet i inngangsverdien
Page 53 and 54: 2.18 Terskler og terskelhydraulikk
Page 55 and 56: Figur 26 Avstand mellom terskler (B
Page 57 and 58: 2.18.3 Oppstuvning ved underkritisk
Page 59 and 60: Her er: H = energihøyden over ters
Page 61: 2.18.6 Virkning av undervannet Form
Page 65 and 66: samme måte som for sikring uten fi
Page 67 and 68: 3.2.4 Matter og gabioner Som altern
Page 69 and 70: Figur 40 Plassering av buner for å
Page 71 and 72: Typiske eksempler på bruk av energ
Page 73 and 74: 4.2.2 Forprosjektering Etter å ha
Page 75 and 76: 4.3.2 Steinens tetthet og vekt Tett
Page 77 and 78: Figur 42 Definisjon av steinens tre
Page 79 and 80: 4.3.4 Tykkelsen til sikringslaget T
Page 81 and 82: Figur 46 Eksempel på ulike graderi
Page 83 and 84: 6 6 Vegetasjonsdekke Flomvannstand
Page 85 and 86: Ulike håndbøker gir ulike krav ti
Page 87 and 88: • Geotekstil kan brytes ned av so
Page 89 and 90: Område III Område III omfatter gr
Page 91 and 92: 4.6 Bunn og sidesikring 4.6.1 Stabi
Page 93 and 94: Figur 54 Koeffisient for vertikal h
Page 95 and 96: 4.6.3 Dimensjonerende hastighet for
Page 97 and 98: Figur 59 Korreksjonsfaktor C R/W Fi
Page 99 and 100: Befaring er viktig for å bestemme
Page 101 and 102: 4.6.10 Sikring av foten Undergravin
Page 103 and 104: Figur 64 Steinranke langs foten av
Page 105 and 106: Figur 66 Erosjonsdyp i kurver (USAC
Page 107 and 108: For S 0 < 1:5 tåler sikring utfør
Page 109 and 110: Dekklag av ordnet stein før forsø
Page 111 and 112: 4.8 Sikring av kulvertutløp Ved ut
Page 113 and 114:
Plan Vannkant Topp steinsikring 1:2
Page 115 and 116:
Nivået på undervannet, TW, bør v
Page 117 and 118:
utfylling i anleggsperioden. Områd
Page 119 and 120:
Figur 81 Vanlig erosjon ved landkar
Page 121 and 122:
Vannhastigheten rett oppstrøms bro
Page 123 and 124:
Her er: D 50 = stabil steinstørrel
Page 125 and 126:
min 5 m Figur 86 Sikring rundt kjeg
Page 127 and 128:
Figur 88 Sikring av hele gjennomlø
Page 129 and 130:
Sikring ved landkar Parameter Symbo
Page 131 and 132:
4.13.1 Konstruksjonsprinsipp og -ma
Page 133 and 134:
Figur 91 Terskelkurve for ensgrader
Page 135 and 136:
4.13.4 Terskler med høyt undervann
Page 137 and 138:
Figur 99 (Barkdoll 2007) viser i de
Page 139 and 140:
4.14.2 Lengden og retning av buner
Page 141 and 142:
Tabell 12 Anbefalinger for avstande
Page 143 and 144:
Figur 102 Modellforsøk med buner,
Page 145 and 146:
Lysne, D. K. (1965). Stabilitetsund
Page 147 and 148:
Introduksjon til eksempel 1 til 5 o
Page 149 and 150:
Figur V - 2 Bilder av eksisterende
Page 151 and 152:
Figur V - 4 Ystines, kart med plass
Page 153 and 154:
Maynords metode, fullstendig beregn
Page 155 and 156:
Eksempel 3: Escarameias metode Esca
Page 157 and 158:
Eksempel 5: HEC-11 Metoden fra HEC-
Page 159 and 160:
Eksempel 6: Liadalselva, dimensjone
Page 161 and 162:
Beregningsmetode Steinstørrelse (m
Page 163 and 164:
Ny beregning med større stein hs G
Page 165 and 166:
Eksempel 9: Beregning av erosjonsdy
Page 167 and 168:
Figur V - 9 TP 23, beregning av gje
Page 169 and 170:
De ulike kravene er vist som et omr
Page 171 and 172:
Eksempel 11: Geotekstilfilter ved Y
Page 173 and 174:
Miland bro Middøla bro Måna Figur
Page 175 and 176:
Først bruker vi Froudetallet til
Page 177 and 178:
Eksempel 13: Sikring av bropilarer
Page 179 and 180:
foreslår, må man forvente erosjon
Page 182:
Denne serien utgis av Norges vassdr
show all

VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?