VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
terskelen l<strong>av</strong> i <strong>for</strong>hold til vannføringen, vil den overkritiske strømmen kunne <strong>for</strong>tsette over terskelen,<br />
ev. med litt korrigert vannflate.<br />
Plasseres terskelen på en elvestrekning med fast bunn uten sedimenttransport, vil virkningen <strong>av</strong><br />
terskelen strekke seg en strekning gitt <strong>av</strong> naturlig bunnhelling og vannføring. For en enkel tilnærming<br />
<strong>av</strong> hvor langt terskelen minst vil ha effekt bakover, kan en bruke <strong>for</strong>melen:<br />
Her er:<br />
L x<br />
> h / S 0<br />
(2.28)<br />
L x = terskelens demningslengde (m)<br />
h = terskelhøyden over elvebunnen (m)<br />
S 0 = naturlig bunnhelling oppstrøms terskelen (m/m)<br />
Denne <strong>for</strong>melen regner imidlertid med horisontal vannflate. Pga. friksjon mot bunnen vil vannflaten<br />
ikke være horisontal bakover fra terskelen. Formel (2.28) passer der<strong>for</strong> dårlig ved store vannføringer<br />
med mye falltap. Da må en ta hensyn til oppstuvningskurven og et eventuelt vannstandssprang.<br />
Forløpet bakover blir <strong>for</strong>skjellig om strømningen uten terskelen er under- eller overkritisk.<br />
Plasseres terskelen på en strekning med sedimenttransport, vil elvebunnen ha en naturlig helling<br />
tilpasset denne. Terskelen vil da medføre <strong>av</strong>leiring, som over tid vil heve bunnen bakover til den igjen<br />
får stabil helling. Er vannføring og sediment<strong>for</strong>hold som før, vil den nye bunnen tilsist bli parallell<br />
med den gamle, men hevet med terskelhøyden. Er vannføring og sediment<strong>for</strong>hold endret slik at<br />
elvebunnen eroderer uten terskelen, vil den nye bunnen oppstrøms terskelen få en redusert stabil<br />
helling, S ny .<br />
Er det flere terskler i serie på en strekning med jevn bunnheling, er det naturlig å tilpasse<br />
terskel<strong>av</strong>stander og terskelhøyder slik at virkningene ikke overlapper. Imidlertid vil dette ikke være en<br />
entydig situasjon, da oppstuvningskurven trenger lengre strekning <strong>for</strong> å tilpasse seg naturlig<br />
vanndybde jo større vannføringen er. Terskelserier konstrueres der<strong>for</strong> oftest ut fra en valgt dimensjonerende<br />
flom.<br />
Figur 26 viser situasjonen mellom to terskler, som er plassert med <strong>av</strong>stand bestemt <strong>av</strong> <strong>for</strong>melen:<br />
h<br />
L ><br />
(2.29)<br />
S −<br />
Her er:<br />
0<br />
S ny<br />
L = <strong>av</strong>standen mellom tersklene (m)<br />
h = terskelhøyden over elvebunnen (m)<br />
S 0 = naturlig bunnhelling mellom tersklene (m/m)<br />
S ny = ny, stabil bunnhelling mellom tersklene (m/m). S f i Figur 26.<br />
Ny, stabil bunnhelling etter at terskelen er på plass er viktig <strong>for</strong> å bestemme <strong>av</strong>standen mellom<br />
tersklene, men vanskelig å beregne sikkert. Ny bunnhelling <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> massetransport inn (mengde<br />
og størrelse) og <strong>for</strong>holdene i elva mellom tersklene (fall, bredde, dybde og ruhet). I noen tilfelle fylles<br />
elva mellom tersklene på kort tid, i andre tilfeller kan det ta flere år.<br />
Den enkleste metoden <strong>for</strong> å anslå ny, stabil bunnhelling er å bruke en <strong>for</strong>mel <strong>for</strong> stabil steinstørrelse,<br />
se f.eks. kapittel 2.6 og 2.7.<br />
Eksempel på litt spesielle terskler er vist på Figur 27 og 28.<br />
41